Hva ville Pieter Bruegel den eldre med sine ironiske malerier? Vise fram en menneskehet atskilt fra det guddommelige, en politikk uten framtid eller en fremmedgjøring som tvinger betrakteren til å reflektere over sosiale relasjoner?
Nabil Nahas’ monumentale frise på årets Venezia-biennale viser et annet Libanon enn det krigsherjede landet som preger nyhetsbildet.
Latinamerikansk abstrakt kunst fikk et gjennomslag på 1960- og 1970-tallet mye takket være et lidenskapelig kunstnerisk engasjement med institusjonell forankring. Men promoteringen av det rent estetiske ved kunsten var et høyst politisk valg.
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Uten futurismen, ingen fascisme, skal Benito Mussolini ha sagt. Hvorfor sluttet en kunstnerisk avantgardebevegelse seg til en ultrareaksjonær politikk?
Giorgia Meloni og hennes partifeller har erklært krig mot venstresidens angivelige kulturelle hegemoni. De bytter ikke bare ut ledere og kutter i magre kulturbudsjetter, men vil også skape en «ny fortelling».
Med Apolonia, Apolonia har Lea Glob skabt et varigt værk, der fortjener brevformens henvendelse.
For 250 år siden opstod en ny opfattelse af landskabet og haven, som fik betydning for vores opfattelse af skønhed og fællesskab. Landskabets tid bliver menneskets tid. Men spørgsmålet er om ikke landskabets tid i dag peger i retning af naturens og Jordens egen tid, en anden langsomhed og anden erfaring?
Programmet S+T+ARTS gir støtte til samarbeid mellom vitenskap, teknologi og kunst. Det gjør at kunstnere kan forsøke å gi løsninger på aktuelle problemstillinger, som vårt forhold til naturen, stordata og kunstig intelligens.
Fra Cape Town til Marrakech markerer den afrikanske samtidskunsten seg på nye arenaer og med nye uttrykk. Inspirert av både tradisjonelle myter og dagens bykulturer retter den en skarp kritikk mot den koloniale fortiden og samtidens skjeve globalisering.
Snart førti år etter at amerikanske Alice Neel gikk bort, blir hun endelig utstilt på de store museene. Men i stedet for å framheve det særegne kunstnerskapet, virker institusjonene mest av alt opptatt av å framstille henne som en kunstner som foregrep dagens minoritetsbevegelser.
Ulovlig omsetning av kunstverk er blitt en kriminell virksomhet på høyde med narkotika og våpenhandel. Smuglernettverket som italiensk politi begynte å opprulle på 90-tallet, viser at flere store amerikanske museer ikke bare har rent mel i posen.
Frida Kahlo og Maverick Modigliani er to vidt forskellige bud på et kunstnerportræt. Den ene konventionel og klog, den anden visuelt ambitiøs, men også rigeligt teatralsk og insisterende.
Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste omveltningene i samtiden og nazismens framvekst.
Kunstrevolusjonen etter 1917 blir oftere forbundet med Kasimir Malevitsj enn Marc Chagall. Chagall bidro imidlertid også med en kunstskole hvor avantgarden møtte folket.
Et maleri av Emmett Till, en svart tenåring fra Chicago som ble drept i 1955, har fått rasismebeskyldninger til å hagle på begge sider av Atlanteren. Striden dreier seg imidlertid ikke om rasistisk kunst, men om hvem som skal få profittere på antirasismen.
Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet» inni eller rundt dem. Siden har hun lagd monumentale avstøpninger av tomrommene i hele hus. I disse dager vises en retrospektiv utstilling av verkene hennes på Tate Britain.
Et lite maleri tilskrevet Leonardo da Vinci ble nylig solgt for 385 millioner euro. Munchs Skrik gikk i 2012 for 91 millioner euro. De spektakulære salgene får all oppmerksomheten, men hvert år selges mange tusen «vanlige» verk i et marked hvor ingen helt skjønner hvordan prisene blir bestemt.
For 2500 år siden, i landet som i dag blir solgt stykkevis, ventet en respektløs gresk dikter nervøst på hvordan stykket hans Fuglene ville bli mottatt.
På tross av volden, manglende midler og sviktende infrastruktur flommer Iraks hovedstad over av kulturprosjekter.
I kølvandet af en økonomisk og politisk krise, har der været flere forsøg på at formulere visioner om en overtagelse af det kriseramte kapitalistiske samfunds institutioner med henblik på noget andet. Men det er et åbent spørgsmål, i hvor høj grad man overhovedet kan gøre brug af de eksisterende institutioner
Kerry James Marshall maler det svarte USA med klarsyn og kjølig intellekt i et overopphetet land. Abstrakt og figurativ, afroamerikansk og europeisk, folkelig og raffinert.
Et spøgelse går gennem verden, arbejdets spøgelse. Det findes overalt, og alligevel er det som om arbejdet er ved at forsvinde. Dette spøgelse har besat den menneskelige tilværelse i et omfang, der ifølge kunstteoretiker Bojana Kunst har bragt både kunsten og politikken i en hidtil uset krise.
I 2002 tok Henrik Placht initiativ til å etablere Kunstakademiet i Ramallah (International Art Academy Palestine) og jobbet videre med prosjektet i sju år. Nå forsøker han å opprette en liknende institusjon i Nord-Korea med kunstnerkollega Morten Traavik. I august reiste de sammen til Pyongyang. Traavik hadde allerede vært i Nord-Korea en rekke ganger, noe som blant annet har resultert i arbeider som The Promised Land (2012) og Kardemomyang (2014). Den Demokratiske Folkerepublikken Koreas komité for kulturelle forbindelser med utlandet – «Komiteen» – har godkjent initiativet, og de to kunstnerne skal i år arrangere en workshop for nordkoreanske og internasjonale kunstnere over to uker, det de kaller et pop-up kunstakademi. Senere ønsker Placht å etablere DMZ Academy, oppkalt etter den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea. – Ideen er å la kunsten utfordre fordommer både i og utenfor Nord-Korea. Om workshopen blir en suksess, kan det bli første steg mot et mer permanent kunstakademi, sier Placht. Kunst og kultur har lenge spilt en viktig rolle i det nordkoreanske samfunnet. Landet har allerede kunstakademier og institusjoner som det store Mansudae Art Studio, en kunstfab-rikk med 4000 ansatte som lager kunst på bestilling. En rekke kunstnere maler tradisjonelle malerier og propaganda, eller lager skulpturer og grafiske arbeider. Kulturen er svært konserva-tiv. Som følge av sterk kinesisk og delvis japansk påvirkning før 1900, har Nord-Korea lenge vært preget av tradisjonell kunst. Etter opprettelsen av Den demokratiske folkerepublikken Korea i 1948 ble den moderne kunsten preget av Sovjets sosialistiske realisme. Ifølge Placht er den nordkoreanske kunsten lite påvirket av vestlige kultur. De har bygget seg inne og ren-dyrket sin nasjonalromantikk: den vakre naturen, det politiske systemet og de tre lederne. Overvåket av Mossad Plachts erfaring fra Kunst-akademiet i Ramallah kan komme godt med i Nord-Korea. Initiativet førte til den første og hittil eneste høyere moderne kunstutdan-ningen i de selvstyrte palestinske områdene på Vestbredden. Han fikk umiddelbart positiv respons da han først fremmet tanken. Akademiet ble hovedsakelig finansiert av det norske utenriksdepartementet. I dag drives det med hjelp fra Kunsthøyskolen i Oslo, og studentene får eksamenspapirer fra Norge. Da Placht dro til Ramallah var den politiske og militære situasjonen svært anspent. Yasir Arafat satt i husarrest og den andre intifadaen hadde brutt ut to år tidligere. Israelske tanks skjøt rett på hotellet der han bodde, og taxien han satt i ble skutt på ved en grenseovergang. Placht ble anklaget for å hjelpe «terrorister». I fjor vår var han tilbake i Israel, men denne gang var han invitert av det israelske kunstakademiet i Tel Aviv/Jerusalem. Israelske kunstnere ønsket at han skulle komme og snakke om akademiet på Vestbredden. I en debatt på Kulturhistorisk museum i Oslo i mai fortalte kunstneren om hvorfor han samarbeidet med israelerne: – For meg er det viktig at det kan bygges bro mellom palestinske og israelske kunstnere. Jeg beskrev nødvendigheten av det palestinske kunstakademiet som et nøytralt rom. Om hvordan vi opprettet en gjensidig bro mellom lokale palestinere og internasjonale kunstnere som reiste dit. Etter besøket ønsket kunstakademiet Bezalel å samarbeide med og hjelpe palestinerne. Placht mener en avtale mellom de to akademiene kan gi de palestinske studentene mange fordeler, men foreløpig har ikke palestinerne ønsket å signere avtalen eller snakke med israelerne på grunn av den internasjonale kampanjen for akademisk boikott. Israel-Palestina-konflikten er betent. Da Placht valgte å gjennomføre en
