Kategori

Filosofi

Den hybride dannelse

Av /

Kampen for dannelse på de højere læreranstalter handler både om faglig stærk opdragelse, men også om at se frem mod nye måder at omgås og bygge kundskab på i andre sociale konstellationer.

Marx og oss

Av /

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal ha noen framtid må dens utøvere imidlertid kunne svare på og ta inn over seg vennligsinnet kritikk.

En verden å vinne

Av /

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye bok om kapitalkritikk og en ny oversettelse av Det kommunistiske partis manifest.

Tænkningens kraft

Av /

Globaliseringen og nullernes digitalisering gjorde Gilles Deleuze til den store modefilosof verden over. Det er som om han er kommet til at passe for godt til markedet. Den nye danske oversættelsen av Dialoger er en anledning til at se hans eksperimenterende tænkning i et andet lys.

Trenger vi virkelig katastrofen for å lære?

Av /

Begrepet antropocen sprer seg som et slags sensasjonelt rykte, som om naturens skjebnefellesskap med mennesket endelig har blitt vitenskapelig sertifisert. Noen fristes til å se dette menneskeskapte avsnittet i den geologiske historien som en ny og abnorm normalitet: post-menneskelig og post-naturlig. Samtidig er katastrofen allesteds og ingensteds.

Onfray og den hellige naturen

Av /

Michel Onfray har solgt bøker i bøtter og spann som en antikonform, livsbejaende rasjonalist. Men i sin nyeste bok, Cosmos, knytter den franske filosofen an til en tenkning som hyller irrasjonalitet og tradisjon.

Droneøjets menneskejagt

Av /

Grégoire Chamayou’s Théorie du drone er en skarp diagnose om en teknologi der er i færd med fuldkomment at ændre på vores forståelse af krigsførelse, både teknologisk, etisk og politisk.

Miljø mot Moder Jord

Av /

Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.

Virtuell sykdom

Av /

Internetts utbredelse har endret måten vi arbeider, tar utdanning og sosialiserer på. Vi er blitt avhengige av nettet på godt og vondt. Flere psykologer og psykiatere mener det er en sykdom.

Undren som modstand

Av /

Universiteterne er blevet serviceorganer for arbejdsmarkedet. Fag- og uddannelsesbeskrivelser lyder som en salgstale. Det er nødvendigt at stoppe op og spørge hvad vi vil med vores universitet- og uddannelseskultur.

På sporet av depresjonen

Av /

Den amerikanske skribenten George Scialabbas legejournaler fra førti år med kronisk depresjon røper et skifte i legestandens tilnærming til depresjon. Samtidig framstår sykdommen selv som en håpløst konstant tidløshet.

Plastisk politikk

Av /

Friheten er det grunnleggende spørsmålet for filosofen Catherine Malabou. Men for å forstå hva frihet kan være i dag, mener hun det er avgjørende å forstå en hittil neglisjert side av mennesket: nemlig biologien. Gjennom den kan vi nærme oss en ny forståelse av politikk.

Angsten for friheden

Av /

Arbejdspladsens kursusaktivitet snylter på vores frigjorthed. På de sociale medier bliver den evindelige jeg-dyrkelse ophøjet til frihedsideal. Den evindelige snak om det frie valg æder folk op indefra. Resultatet er en både politisk og kunstnerisk kultur der har taget friheden som gidsel og gjort den til selvbevidsthedens monster.

Forandringens aktører

Av /

I september besøker den italienske filosofen Antonio Negri Litteraturhuset i Oslo og Ultima Academy. I den anledning er det verdt å spørre seg om den analysen av kapitalismen som Negri utarbeidet sammen med Michael Hardt kan hjelpe oss å forstå vår tids politiske utfordringer.

Det kritiske liv

Av /

I Walter Benjamin. A Critical Life fortæller Howard Eiland og Michael W. Jennings historien om en af det 20. århundredes vigtigste intellektuelle, der fortsat er både en sanselig og en intellektuel oplevelse at læse.

En fortrøstningsfull strime av lys

Av /

Alle generasjoner og intellektuelle kulturer har «sin» versjon av Walter Benjamin, men det er på tide med en Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere. Grunnlaget for en slik praksis kan gjerne begynne med Vidarforlagets nye Benjamin-antologi. Utgivelsen er på alle mulige måter essensiell.

Kunsten å forandre verden

Av /

Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.

Postkolonialismens teoretiske blindspor

Av /

Postkolonial teori framhever ikke-europeiske erfaringer og tenkning i opposisjon til den dominerende eurosentrismen. Denne teoridannelsen har vært viktig for anerkjennelse av ikke-vestlige kulturer. Samtidig rammer dens kritikk sentrale begreper som er nødvendige for å forstå dagens situasjon, mener sosiologen Vivek Chibber.

Manet-effekten

Av /

Maleren Edouard Manet er inkarnasjonen på den estetiske revolusjonen som på slutten av det 19. århundret omveltet den akademiske kunsten til fordel for nye former og regler. Denne forvandlingen som fortsatt den dag i dag strukturer vårt blikk, viet sosiologien Pierre Bourdieu to forelesningsrekker ved Collège de France. Le Monde diplomatique presenterer her eksklusive utdrag.

Demokrati og andre fremmedord

Av /

Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.

1 2 3 6
0 kr 0
Gå til Toppen