I «Outreau-saken» i Frankrike ble 13 personer urettmessig anklaget for grove seksuelle overgrep mot barn i 2000. I mai 2004 ble de frikjent. Saken viser hvordan mediene ukritisk kan spre de verste anklager, for så å meske seg med de frikjentes opprørende historier. En lite arbeidskrevende og svært innbringende journalistikk.
Medienes bruk av sensasjonelt stoff – drap, flom, katastrofer og ulykker – som «lokkemat» er karakteristisk for journalistikkens utvikling de siste 20 årene. Skjønt det er ikke helt nytt at man tyr til overdådig bruk av denne typen materiale. Allerede fra slutten av 1800-tallet økte antall artikler i pressen som omhandlet forbrytelser, også i «kvalitetspressen». «Dette fenomenet blir særlig synlig fra 1907 da dødsstraffen og økende kriminalitet setter den offentlige sikkerhet i sentrum for debatten,» skriver historikeren Dominique Kalifa. Denne metoden retter publikums oppmerksomhet mot begivenheter som slett ikke har en betydning som rettferdiggjør den plassen de får i mediene. Dessuten behandles de ofte overfladisk og er som regel ikke uten feil. Franske mediers fokus på «utrygghet» under presidentvalget våren 2002 gikk på bekostning av andre spørsmål, både sosiale, økonomiske og internasjonale. Outreau-saken ble omtalt av de fire store dagsavisene i Frankrike, (Libération, Le Monde, Le Figaro og Le Parisien) i 540 artikler i løpet av to og et halvt år. I de to månedene rettssaken pågikk (mai-juni 2004) ga disse avisene mer plass til denne saken enn til delprivatiseringen av det franske gass- og elektrisitetsverket EDF-GDF (344 mot 319 artikler). Men byen Outreau kunne ha vært forbundet med mye annet enn pedofili: Høsten 2003 ble jern- og manganverket Camilog (Erametgruppen) i Boulogne-sur-Mer, bare et steinkast fra Outreau, stengt. Nedleggelsen førte til 700 direkte eller indirekte oppsigelser. Likevel skrev storavisene lite om dette: 11 artikler i Le Figaro, 7 i Le Monde, 6 i Libération og 4 i Le Parisien. Noen måneder senere steg Eramets aksjekurs til det dobbelte. Denne informasjonen, som også handler om Outreau, ble ikke på noe tidspunkt nevnt i artiklene og reportasjene om pedofilisaken. Vi ser det samme misforholdet i andre nyhetssaker. Den 25. september 2002 var det franske nyhetsbildet preget av to store begivenheter: Vincent Humberts død – en ung mann som led av total lammelse i hele kroppen og som hadde fått aktiv dødshjelp av sin mor – og statsbudsjettet for 2004. På den ene siden en opprivende hendelse, som likevel rent direkte bare angikk noen få familier, selv om den også innebar viktige moralske spørsmål, og på den andre siden en politisk avgjørelse som skulle være med på å bestemme fremtiden for seksti millioner mennesker. Den første saken ble førstesideoppslag i 25 nasjonale og lokale dagsaviser, mens statsbudsjettet var toppnyhet seks steder. Tolv lederartikler var viet Vincent Humbert, én var viet budsjettet. Tv-kanalen France 2 åpnet alle sine nyhetssendinger 25. og 26. september med historien om «idealmoren» og viste 14 reportasjer på til sammen 30 minutter og 50 sekunder om denne historien. Statsbudsjettet, som systematisk ble plassert midt i sendingene, var tema for fire reportasjer på til sammen 7 minutter og 45 sekunder.Den 2. desember konsentrerte alle medier seg om flommen i Sør-Frankrike. Ødeleggelsene var relativt store, og seks mennesker mistet livet. I nyhetssendingene på tv blir alle andre nyheter satt til side. Fra 2. til 4. desember brukte fjernsynskanalene TF1, France 2 og France 3 til sammen 49 prosent av nyhetssendingene på dagtid og kveldstid på dette stoffet – 198 reportasjer av til sammen 405. Den 3. desember var flommen fremdeles tema i 65 av 105 reportasjer, altså 64 prosent av alle nyhetssendinger til sammen. Flere andre nyheter ble oversett, eller ble bare nevnt helt overfladisk: Debatten i Nasjonalforsamlingen om privatisering av
