Media

Fisker i badekar

Aldri før har folk frivillig gitt fra seg så mye personlig informasjon. Dette bruker reklameindustrien på godt og vondt, for seg selv og forbrukerne.

Liberalismens utrettelige fanebærer

Det britiske magasinet har støttet Irak-krigen, legalisering av narkotika og hjelpepakker til bankene, fordømt WikiLeaks og samtidig hyllet liberalismen. Hver uke holder det et flatterende speil opp for de herskende klasser.

USAs sensurerte nyheter

Organisasjonen Project Censored kårer hvert år de 25 mest forbigåtte nyhetssakene i USA. I år troner nyhetene om at det er flere amerikanske soldater som tar sitt eget liv enn som dør i kamphandlinger og hvordan hæren manipulerer sosiale medier.

Al-Jazeeras stjerne falmer

Al-Jazeera har mistet sin troverdighet som opposisjonell røst i kjølvannet av den arabiske våren. Tv-kanalen forsvarer nå ofte interessene til Qatar og Saudi-Arabia. Samtidig oppstår nye tv-kanaler finansiert av saudisk kapital.

Al-Jazeera-effekten

Et par hundre regimetilhengere samlet seg foran Al-Jazeeras kontor i Damaskus, i protest mot «partiskhet». Det libyske regimet nekter kanalens journalister å oppholde seg i Tripoli, og beskyldte dem for å støtte opprørerne. På få år har Al-Jazeera endevendt det arabiske medielandskapet, med et overnasjonalt offentlig rom som spiller en sentral rolle i de pågående revolusjonene.

Nyhetsroboter

Først finne ut hva leserne vil ha på bakgrunn av hva de søker etter på nett, for så å hyre inn en mengde lavtlønnede journalister til å produsere stoffet. Dette er prinsippet bak «innholdsfarmene» som brer om seg på nettet.

Skriftpressens selvforskyldte skjebne

En samlet papirpresse trodde annonsemarkedet på nett ville gi en ny gullalder for skriftpressen. De tok grundig feil. Og spørsmålet er mer presserende enn noen sinne: Hvordan finansiere kvalitetsjournalistikk i den digitale tidsalder?

Befri mig for en presse

I Sydamerika er sammenstød mellom venstre-regeringer og pressen dagligdag. Af den grund har Bolivia lanceret en statslig avis. Le Monde diplomatique har spurgt to eksperter i Bolivia om årsagerne til interessekonflikten mellem magthavere og presse.

Pressefriheten truet i USA

Under republikanernes landsmøte i september, demonstrerte amerikanske myndigheter tydelig at journalister fra uavhengige medier fritt kan arresteres og brutaliseres kun fordi de rapporterer nyhetene.

Hvem vil ødelegge BBC?

Det stormer rundt verdens største og mest anerkjente allmennkringkaster. I 2003 anklagde de britiske myndighetene BBC for manglende objektivitet i forbindelse med avsløringer om Saddam Husseins påståtte masseødeleggelsesvåpen. I 2006 ble det bestemt at allmennkringkasteren skulle restruktureres: flere tusen stillinger skal fjernes og budsjettene skal kuttes. Men foreløpig våger ingen å røre tv-lisensen som sørger for BBCs inntekter. Vil Gordon Brown bli stående igjen i historiebøkene som den som ødela BBC?

Årets Kåring

Toppsakene i kåringen Censored 2008 omhandler radikale endringer av det amerikanske lovverket i forhold til politi- og militærmyndighet. Første sak beskriver opphevelsen av garantien om rettsikkerhet i amerikansk lovgiving. Military…

Nyhetene som ikke kom på nyhetene

Hva skjer når popstjerner blir mer interessante enn et lands grunnleggende rettsprinsipper? I over tretti år har Project Censored kartlagt nyhetssakene som har blitt oversett, underrapportert eller sensurert av amerikanske medier.

Et uskyldig lite blad?

Kokabladet sto sentralt da bonden Evo Morales ble valgt til Bolivias president i 2005. Morales ønsker i likhet med mange søramerikanere å fjerne den tradisjonelle planten fra narkotikalistene. Siden 70-tallet har studier vist at tygging av kokabladet ikke påvirker nervesystemet. Og en peruansk ernæringsfysiolog anbefaler at det næringsrike bladet brukes til å bekjempe sult. Dreier det seg om en sniklegalisering av kokain, eller har planten blitt satt på narkotikalistene av helt andre grunner? Le Monde diplomatique har besøkt Bolivia.

Democracy Now! – et håp for den kritiske nyhetsformidlingen

Den amerikanske nyhetsdekningen er preget av kommersielle aktører som sjelden stiller seg kritisk til makten. Et unntak er det uavhengige nyhetsprogrammet Democracy Now! Med stort engasjement fra grasroten har Democracy Now! ekspandert i en bemerkelsesverdig hastighet. Hver uke innlemmer to nye radio- eller TV-stasjoner sendingen i programoversikten sin. Programmet var det eneste som var kritisk til Irak-krigen fra dag én, og har til tider klart å påvirke den politiske dagsordenen. Likevel står det på sidelinjen i det amerikanske medielandskapet. Programmets kritiske holdning til næringslivet så vel som staten, gjør at det ironisk nok blir anklaget for å være partisk.

Pressens immunforsvar svikter

Hvor sårbare er norske medier for desinformasjon og manipulering? Avsløringen av den fiktive identiteten til mannen bak truslene mot Lars Vilks, og tidligere avsløringer av mediemanipulasjon knyttet til USAs krigføring i Irak og Afghanistan, viser at norske mediers kildegranskning har en rekke svakheter. Le Monde diplomatique har snakket med en journalistikkprofessor og redaktørene for Klassekampen og Aftenposten. Er norske medier i stand til å motstå desinformasjonskampanjer?

Hvem truet Lars Vilks?

Norske massemedier henter mye av utenriksstoffet sitt ufiltrert fra internasjonale nyhetsbyråer. Da kunsteren Lars Vilks ble truet av Al-Qaida ble resultatet at viktig informasjon om trusselutsenderens ukjente identitet ble utelatt.

Myten om Bin Ladens millioner

Etter 11. september ble det allment akseptert at Bin Laden var god for 300 millioner dollar. Historiene om Bin Laden etter 11. september tegner et portrett av en milliardærarving og huleboer som gjør veloverveide børsinvesteringer mens han oppildner til terrorhandlinger. Etter 11. september har fantasiforestillingene om arabere og muslimer fått fritt spillerom. Personer på øverste plan har avvist flesteparten av de gjengse oppfatningene om finanskrigen. 11. septemberkommisjonens rapport avslørte «myten» om Bin Ladens personlige formue. Men tallet 300 millioner forblir konstant i mediene . En hel «avsløringsindustri» har kommet i kjølvannet av sifferet, med en blanding av rikelige og nøyaktige detaljer, surrealisme og ønsketenkning. Parallellen mellom Bin Ladens skjulte skattekiste og de påståtte masseødeleggelsesvåpnene til Saddam Hussein er slående. De er begrunnelsene for henholdsvis finanskrigen mot global terrorisme og «regimeskiftet» i Irak.

Frivillig hjernevask

«Kommunikasjon» er de demokratiske samfunnenes viktigste kontrollmekanisme. Vi druknes i reklame, livsstilsreportasjer og journalistisk naivitet, sier den amerikanske samfunnskritikeren Noam Chomsky.

Den klassiske NRK-journalisten

NRKs mangeårige journalist Bjørn Hansen, kritiserer i dette intervjuet enkelte norske mediers utenriksdekning. Han påpeker at Dagbladet og VG har bidratt til å ødelegge mye av kvalitetsorienteringen på utenriks. Dessuten at de radikale på venstresiden i sin kritikk av USA lett glemmer at den moderne miljøbevegelse, den moderne kvinnebevegelse, internett og datateknologi alle kom derfra: ? Når man snakker om sivilisasjon bør Europa være ganske forsiktig med å dømme andre, sier NRKs Bjørn Hansen til Le Monde diplomatique.

Norsk utenriksjournalistikk

Ifølge utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i Aftenposten er en rekke europeiske land underdekket i norske mediers utenriksdekning ? spesielt det sydlige Europa, Spania, Frankrike og Italia. NRKs nyhetsdirektør Gro Holm mener på sin side at man i dag finner en annen type utenriksjournalister når det gjelder synet på bistand, på hjelpeorganisasjoner og på den tredje verden. Journalister er i mindre grad forkjempere for den gode sak. Hun påpeker samtidig at det er en illusjon å tro at selv et medium som NRK kan sette alternative dagsordener over tid.

Iran i norsk presse

Informasjonskrigen rundt sannheten om Irans atomprogram raser. Enn så lenge bruker USA, Israel og Iran retorikk som våpen ? og pressen spiller en sentral rolle som formidler. Hvordan fremstilles i Iran og iranere i norske medier? Er norsk presse et talerør for amerikanske eller «vestlige» interesser? Og hvordan føler iranere bosatt i Norge seg representert av og fremstilt i den norske pressen? Norske journalisters manglende kunnskaper fører til et forenkelt og noen ganger direkte feilaktig bilde, fastslår flere Iran-eksperter Le Monde diplomatique har snakket med. Per i dag finnes ingen beviser for et iransk atomvåpenprogram. Likevel omtaler en rekke norske riksdekkende aviser og lokalaviser Irans atomprogram som et atomvåpenprogram. Det norske samfunnet er farget av det bildet mediene gir av Iran.

Talkshow som politisk arena

Norsk offentlighet har opplevd en rystelse. Valla-saken gir grunn til å rette søkelyset mot rollen mediene inntok i dramaet. Blant annet til å konstatere at Fredrik Skavlans halvintellektuelle talkshow står…

Sensasjon framfor sensitivitet

Shabana Rehman er oppgitt over mistenkeliggjøringen og
feilene i mediene både i Klassekampen og Aftenposten. Hun påpeker at
Aftenposten trykket en artikkel av Nina Witoszek hvor det hevdes at Rehman
var blitt truet i forbindelse med deres «berømte» debattmøte i Selskapet og
at hun var i eksil i New York noe som var galt. Aftenposten tok verken
kontakt med Rehman for å sjekke opplysningene, eller rettet disse
opplysningene elektronisk i A-tekst, etter anmodning etterpå. Redaktørene
profitterer på løgnen.