NGO

Moralsk globalisering

1900-TALLETS humanitære hjelpearbeidere hevdet det var deres plikt å gripe inn i nødsituasjoner, og krevde derfor fri tilgang til ofrene. Dette førte til en «rett» til intervensjon som i praksis har vært en politisk torn i øyet til flere stater snarere enn en seier for bistandsarbeidet. Og dette tilbakevendende refrenget om «rett» til intervensjon kritiseres stadig kraftigere. Dette begrepet oppsto i en tid (slutten av 80-tallet) da Vestens ambisjoner kunne framstå som universelle. Det er ikke lenger tilfellet.

oktober 2008

Humanitære organisasjoner?

Det uklare samarbeidsforholdet mellom humanitære og militære intervensjoner skaper forvirring og mistenksomhet i stadig flere kriseområder. Dette skyldes ikke minst NGO’ene (Non-Governmental Organisations) i stadig større grad blir finansiert av statlige og mellomstatlige institusjoner, noe som utfordrer deres kredibilitet som nøytrale aktører. Forespørsler fra NGO’ene om militær intervensjon kan i verste fall føre til utvisning av de humanitære organisasjonene, slik at sivilbefolkningen i kriseområder står igjen uten medisinsk hjelp og vitner. Dessuten, dersom ikke rollene oppklares og løsrives, vil konsekvensen være at NGO’ene og deres personell mister immuniteten de har hatt fram til nå. I løpet av de siste årene har stadig flere frivillige har måttet bøte med livet for deres engasjement i felten. NGO’enes handlingsrom avhenger av at de på ny stadfester en del grunnleggende holdepunkter.