Politisk filosofi

Forandringens aktører

I september besøker den italienske filosofen Antonio Negri Litteraturhuset i Oslo og Ultima Academy. I den anledning er det verdt å spørre seg om den analysen av kapitalismen som Negri utarbeidet sammen med Michael Hardt kan hjelpe oss å forstå vår tids politiske utfordringer.

Demokrati og andre fremmedord

Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.

Livet uten rett

Mens syriske flyktninger nektes innreise til Europa og interneringsleirene sprer seg over det europeiske kontinentet, står fortsatt den italienske tenkeren Giorgio Agamben støtt som denne politikkens analytiske varsler og refser.

Anerkjennelse eller sosial rettferdighet

Utjevning av ulikheter har lenge dreid seg om bedre fordeling av rikdom. De siste tiårene har et annet krav om rettferdighet blitt dominerende, nemlig respekt for forskjeller, minoritetsgrupper og kamp mot diskriminering. Er det mulig å forene disse to tilsynelatende motsatte rettferdighetsbegrepene?

Gramscis globaliserte idékamp

Analysene til Antonio Gramsci siteres ofte både til høyre og til venstre, men leses sjelden. Italieneren mente man måtte trekke de lavere klassene ut av den dominerende ideologien for å erobre makten. Fra Europa til India og Latin-Amerika har skriftene hatt dyp påvirkning på mange politiske bevegelser og tenkere.

Statens to ansikter

23. januar er det ti år siden sosiologen Pierre Bourdieu døde. Sosiologiprofessoren ved Collège de France var i sin samtid kjent som en politiske engasjert intellektuell, som med sitt virke revolusjonerte sosiologifaget. Le Monde diplomatique trykker her to utdrag fra forelesningene han ga ved Collège de France fra 1989 til 1992, som i disse dager utgis i Frankrike med tittelen Sur l’Etat, om staten.

Hinsides kunst og vitenskap

Få har påstått så mye rart som Freud. Men han evnet å sette språk på et jeg som er langt større enn det bevisste jeg. Med det frigjorde han psykologien fra overdreven empirisme og utvidet fagspråket for det menneskelige. To nye norske bokutgivelser trekker Freud i hver sin retning: til vitenskapen og til litteraturen. Men kanskje var han dypest sett en tenker.

For barnets beste

EU har bestemt at «fravær av følelsesmessig tilgjengelighet» og «manglende evne til å vektlegge barnets sosiale tilpasning» er barnemishandling. Og det er mødrene som har ansvaret.

Venstreradikalismens kanon?

Forlaget Verso har samlet smakebiter fra venstresidens kanon av sitater og slagord. Refleksjon og kall til handling eller overdreven patos og idétørke? The Verso Book of Dissent viser den venstreradikale tradisjonens styrker så vel som svakheter.

Den langsomme konstruktion af det politiske subjekt

Hvad tilfører et genoplivet begreb om kommunisme dagens politiske tænkning? Dette var en af de centrale problemstillinger under konferencen «On the Idea of Communism» som blev arrangeret i London i marts. I den anledning snakket Le Monde diplomatiques udsendte med en repræsentant for den nye generation politiske tænkere, Alberto Toscano. Hvad betyder begreb kommunisme i dag?

En kommunisme for det 21. århundre?

Gir vår tid muligheten for å formulere et nytt innhold til begrepet kommunisme? Dette var temaet for en av de største politisk-filosofiske begivenheter de siste årene, da vår tids toneangivende filosofer samlet seg i London i mars. Men hva vinner vi med å trekke fram begrepet kommunisme igjen, undrer Le Monde diplomatiques utsending.

Det såkalt «onde» og kritikken av Staten

Kritikken av det «politiske beslutningsmonopol», og mer generelt kritikken av institusjoner, må hvile på konstateringen av at mennesket «av natur er ondt», skriver den italienske filosofen Paolo Virno i dette essayet der han drøfter forbindelsene mellom antropologisk refleksjon og politisk institusjonsteori. Essayet er et utdrag hentet fra det nyeste nummeret til tidsskriftet Agora.

Marx’ comeback

Finanskrisen har gitt Marx et solid comeback. Kapitalen selger som aldri før, og navnet nevnes stadig oftere av folk som tidligere ikke ville ta det i sin munn. Men hvor aktuell er den tyske 1800-tallsfilosofen for dagens situasjon?

– Vi må skape flere politiske alternativer

«Vi trenger alternativer til bare å tenke det politiske ut fra privat eller statlig,» sa Michael Hardt da han presenterte sin og Antonio Negris kommende bok, Common Wealth, under Det europeiske sosiale forum i Malmö i september. I boken videreutvikler Hardt og Negri sin politiske teori fra de mye omdiskuterte og leste Imperiet og Multitude, med særlig vekt på «det allmenne» som et utgangspunkt for å tenke alternativer til både kapitalisme og sosialisme. Le Monde diplomatique møtte Hardt i Malmö.

Machiavellis glemte ulv

Den franske filosofen Jacques Derrida (1930–2004) holdt mellom 2001 og 2003 en forelesningsrekke kalt «Dyret og suverenen», som tok opp begrepet suverenitet og «politikkens dyrefigurer». Le Monde diplomatique bringer her et ikke tidligere publisert utdrag fra forelesningsrekken. Her drøfter Derrida Machiavellis Fyrsten opp mot samtidens geopolitiske situasjon, med det implisitte spørsmålet: Er Machiavellis verk laget for de mektige, eller er det en slu bruksanvisning for folkets kamp mot tyrannene?

Et teologisk-politisk fragment

Filmen Local Angel kan bedst opfattes som en intervention i den vanskelige og tilsyneladende uløselige konflikten mellem Israel og Palestina. Filmen til den israelfødte kunstner Udi Aloni er et enestående studie i hvordan man kritisere og kommentere den omsiggribende identitetsideologi.

De tre klassene: Proletarene, administratorene, kapitalistene

Hvordan kan de grunnleggende klassene gjenerobre det politiske initiativet? Hva er det «venstresiden» mangler for å forstå sitt historiske fall? Marx? sentrale idé er at klassestrukturen i den moderne verden skapes i anerkjennelsen av allmenn frihet og likhet. Men i motsetning til finansmaktens klassehierarki, viser ideen om «organisering» utover dette hierarkiet. Den viser mot klassen marxismen overser: administratorene. Allianse mellom de grunnleggende klassene og administratorene ga venstresiden dens historiske opptur etter andre verdenskrig. Intellektuelle og organisatorer spilte en nøkkelrolle som «arbeiderbevegelsens» fortropp. Denne «store fortellingen» var selve utopien. Den ga heroiske revolusjoner, kamper og frigjørende reformer som forandret verdens skjebne. Man snakket om en blandingsøkonomi, mellom kapitalisme og sosialisme. Nasjonalstaten ble til velferdsstaten. Hva kreves for igjen å kunne utfordre finansmakten? «Eiendomsrettens» høyre fascinerer uavhengige arbeidere og de mest sårbare lagene av lønnsmottakere. Det er åpenbart at de grunnleggende klassene kun kan vinne fram gjennom politisk forening av fraksjonene som splitter dem. Kampen dreier seg ikke bare om felles eierskap av visse produksjonsmidler og en anstendig fordeling av inntektene, men også om vilkårene for våre liv i fellesskap — kjønn, miljøvern, arbeid, helse, utdannelse, forskning og byutvikling. Man kan ikke lenger tro at partiene vil organisere denne nye internasjonalen. En annen marxisme må skapes for en annen verden.