Vi lever i en tid hvor kunst og åndsarbeid er truet, og vi bør velge våre allianser og redskaper med omhu, om vi skal kunne fortsatte med slikt uten å miste kontakt med en levende offentlighet. Her kan Walter Benjamin (1892–1940) være (og han har vært) en nøkkelfigur. Tekstene er lesbare, de må bare åpnes, det vil si etableres som sted å gå til også utenfor akademia.
For Benjamin er ikke opptatt av teori eller filosofi for tenkningens egen skyld, men som redskap for handling: en redskapskasse for å orientere seg i tilværelsen, for å forstå seg selv og sine omgivelser. For ham var ikke filosofien primært en akademisk disiplin, men en måte å overleve på. Gjennom begreper og aforismer skapte han et kart over menneskets kultur og historie, et kart han selv anvendte, men som vi alle kan hente koordinater og peilepunkter fra i vår egen tenkning. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
