Helt siden Dayton-avtalen fikk slutt på borgerkrigen i Bosnia, har bosniakene, serberne og kroatene slitt med å finne en felles visjon for den vaklevorne staten, som fortsatt er underlagt et internasjonalt overoppsyn.
I mangel av demokratisk enighet om en ny grunnlov fungerer Dayton-avtalen, skrevet på engelsk, fortsatt som Bosnia-Hercegovinas grunnlov.
Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Emmanuel Macrons utfordrere til høyre og til venstre er så splittet at alt tyder på at han vil bli gjenvalgt i presidentvalget. Krigen i Ukraina har også fjernet fokuset fra de heller begredelige resultatene av hans presidentgjerning.
Tyskland har forlatt sin tilbakeholdne forsvarspolitikk. Vil det styrke den europeiske strategiske selvstendigheten, slik Frankrike ønsker, eller svekke den med et økt NATO-engasjement?
De franske soldatene ble mottatt som helter i januar 2013 da de stanset en jihadist-offensiv nord i Mali. Nå er de ikke lenger velkomne i landet.
Innbyggertallet har firedoblet seg på Réunion siden øya ble et fransk departement i 1946. For å dempe det demografiske presset og unngå sosial uro har de franske myndighetene siden den gang oppmuntret innbyggerne til å utvandre. Nå ønsker stadig flere unge å bli værende og å snakke morsmålet sitt.
Krigen i Ukraina har skapt et sjeldent samhold i EU. Kan det bli begynnelsen på en tettere integrasjon? Mens Frankrike ønsker å løsrive EUs forsvars- og utenrikspolitikk fra USA, kvier mange EU-land seg for å forlate den amerikanske paraplyen.
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
For Frankrikes utsatte grupper oppleves president Emmanuel Macrons start-up-nation som å bli sendt i eksil i eget land.
Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
Mens FN er paralysert, er mangelen på en internasjonal instans som er i stand til å løse uenigheter og konflikter før de utarter, blitt enda mer påtakelig.
De vestlige landene forsøkte å stanse Russlands militære opptrapping og invasjon av Ukraina med stadige trusler om økonomiske straffetiltak. Selv om sanksjoner sjelden har vist seg å fungere, har det blitt USAs og EUs foretrukne våpen.
Sjansen for å vinne jackpoten i det britiske nasjonallotteriet er mindre enn sjansen for å bli truffet av et lyn eller en asteroide, men oppleves åpenbart stor nok for 70 prosent av britene, som jevnlig kjøper en kupong.
Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz må løse en rekke motsetninger forgjengeren klokelig unngikk, som Frankrike og Tysklands ulike syn på EU, Europas sikkerhet og forholdet til Kina og Russland.
Europeerne frykter et mulig russisk angrep mot Ukraina, men har likefullt overlatt forhandlingene med Russland til USA, og igjen latt Europa bli et konfliktområde for de to maktene.
Venstrepartier virker ofte fastlåst i sin sjargong og sine symboler. Men å «gjøre noe nytt» er ikke alltid en oppskrift på seier. Det viser spanske Podemos’ vekst og fall.
Den sittende presidenten i republikken Transnistria vant ikke overraskende valget i desember. I denne pro-russiske utbrytertregionen er få opptatt av politikk, særlig de unge, som er lei av å bo i en ikke-anerkjent stat.
Med tre millioner medlemmer var Det italienske kommunistpartiet en gang Vest-Europas største kommunistparti, før det frivillig oppløste seg selv i april 1991 og kastet den italienske venstresiden ut i en ørkenvandring som fortsatt pågår.
I 2014 nektet den franske regjeringen å overlevere to krigsskip til Russland. Men prinsippene viste seg hule, da Frankrike fant en alternativ kjøper i et annet undertrykkende regime: Abdel Fattah al-Sisis Egypt.
Etter det store nederlaget i forbundsdagsvalget må Die Linke velge: Skal partiet henvende seg til de unge i byene eller sine tradisjonelle velgere i øst?
EU finansierer et omfattende skyggesystem for å fange opp migranter før de når Europa. Mange av dem ender opp i brutale militsdrevne fengsler i Libya. Journalisten Ian Urbina har rekonstruert ferden til en av migrantene som mistet livet i et av disse fengslene.
Vil valgframgangen til Die Grünen og partiets deltakelse i den kommende regjeringen endre Tysklands utenrikspolitikk? Grønne partiers tidligere regjeringsdeltakelse i både Tyskland og Frankrike gir grunn til å tvile.