I motsetning til hva «CDUs økonomiske råd» antyder med navnet sitt, er dette ikke et partiorgan, men snarere en næringslivslobby.
Å forby millioner av franskmenn å ta toget, bestille en matbit på en uteservering, eller å se en film på kino uten å måtte bevise at de ikke er smittet bringer Frankrike inn i en annen verden.
Etter 16 år ved makten vil Angela Merkel gi seg som forbundskansler etter valget i september. Nå raser det en dragkamp i partiet hennes, mellom konservatisme, miljø og en mer sosial orientering.
CDU har en rekke underorganisasjoner som bidrar til å gi en forankring til de ulike ideologiske strømningene innad i partiet.
I slutten av mars brøt det ut nye opptøyer i Nord-Irland, spesielt i unionistområdene, hvor mange er skuffet over den britiske regjeringens brexit-håndtering. Samtidig forsøkte lokale republikanske ledere å forhindre at uroen skulle spre seg til deres områder.
Siden Jugoslavias oppløsning har den politiske debatten på Balkan utspilt seg mellom nasjonalister og liberale. Nå har en ny venstreside dukket opp for å forsvare fellesgoder og kjempe mot økende sosiale ulikheter.
Etter folkeavstemningen om brexit i 2016 havnet Nord-Irland i sentrum for forhandlingene mellom London og Brussel. Den store vinneren av brexit-kaoset synes å være de irske nasjonalistene, som har fått et nytt håp med Boris Johnsons renkespill.
Resultatet i regionalvalget i Frankrike vitner ikke mye om at landet er truet av en fascistisk bølge som tvinger velgerne til å velge mellom det dårlige og det verste.
Rory Scothorne om Skottlands nye politiske landskap.
Mye tyder på at kortere arbeidsuke vil bidra til både å redusere klimagassutslipp og gi en bedre fordeling av arbeid og formue. Men mange lar seg fortsatt skremme av ideen. Det viser debatten om 28-timers arbeidsuke i Frankrike.
Etter nok en seier i parlamentsvalget i mai presser de skotske nasjonalistene på for en ny folkeavstemning om uavhengighet. Men hvilken visjon om Skottlands framtid har uavhengighetsforkjemperne?
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Leopoldparken i Brussel huser et selsomt museum som allerede har hatt en halv million besøkende siden innvielsen i mai 2017.
Vil Frankrikes progressive partier snart overta Tokyos Kina-politikk eller Washingtons Venezuela-politikk?
Belgia styrte Rwanda fra 1920 til 1962, godt hjulpet av katolske misjonærer. Disse kolonisatorene innførte «etniske» hierarkier på bakgrunn av rasistisk ideologi og la med det grunnlaget for folkemordet på tutsiene.
En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.
Presset av høye produksjonskrav stiger selvmordstallene blant franske bønder. Samtidig har noen bønder suksess med småskala økologisk produksjon, kortreist mat og direktesalg.
Rettssaken mot ‘Ndrangheta vekker igjen spørsmålet om mafiaens vesen og hvorfor Italia aldri blir kvitt denne «andre staten».
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
For to år siden ble ytre høyrepartiet Lega Italias nest største parti med sin krasse kritikk av EU og de økonomiske innstrammingene Brussel påla landet. Nå har partiet gått i regjering med tidligere europeisk sentralbanksjef Mario Draghi. Hva skjedde?
Etter finanskrisen i 2008 har belgiske organisasjoner jobbet for å skape et nonprofitt-alternativ i banksektoren. Det har vist seg langt vanskeligere enn antatt.
Tysklands gamle mestere i svingdør møter nå hard konkurranse fra en ny generasjon utålmodige opportunister.
Etter brexit kan EU vise seg å ha vært limet som holdt den britiske unionen sammen. I Skottland har oppslutningen om uavhengighet aldri vært så stor som nå. Det gjør det lite sannsynlig at regjeringen i London vil tillate en ny folkeavstemning.
Under Milo Đukanović har Montenegro vært både kommunistisk, serbisk-nasjonalistisk, russofilt og NATO-vennlig. Etter valget i august fikk Montenegro sitt første demokratiske maktskifte, men indre splittelser og ytre press tærer på den nye regjeringen.