Europa uten EU
Demokratiet har hele tiden vært EUs akilleshæl, men der landenes ledere tidligere har kunnet skjule seg bak de overnasjonale bestemmelsene, viser protester at oppsettet ikke lenger fungerer.
Imperiet rakner
EU er et liberalt imperium i ferd med å kollapse, hvor Tyskland sliter med å fylle sin rolle som imperiets hegemoniske sentrum, mener Wolfgang Streeck.
Tvungen ukrainisering
Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.
Mellom populisme og klasse
Podemos har vokst i nesten hvert valg. Likevel forventer få at partiet vil komme seirende ut av parlamentsvalget 28. april.
Euroen tjue år etter
Valget til EU-parlament 23. til 26. mai kan bli avgjørende for EUs framtid i kjølvannet av brexit og ytre høyres framvekst. Finnes det en strategi for venstresiden og et EU uten euroen?
Veien ut av det europeiske blindsporet
I de fleste medlemsland vil EU-valget i mai handle om innenrikspolitikk og ikke felleseuropeiske problemer, selv om de nasjonale regjeringenes handlingsrom er sterkt begrenset av EU-traktatene. Venstresiden kan vise vei ut av blindsporet.
For en europeisk vår i mai
Den europeiske venstresiden er enige om at EU-traktatene er et hinder for progressiv politikk. Men mye kan allerede gjøres innenfor dagens regelverk, mener Yanis Varoufakis, tidligere finansminister i Hellas og medstifter av den transnasjonale Bevegelsen for demokrati i Europa 2025 (DiEM25).
Et annet Europa
EU går nå mot et skjebnevalg tjue år etter at euroen ble innført. Hvis EU-fiendtlige partier vinner fram i det kommende EU-valget, lover det ikke godt for det europeiske prosjektets framtid.
Opprørsvind på Balkan
Siden 8. desember har mange tusen serbere hver uke demonstrert mot president Aleksandar Vučić. I Albania utfordrer studenter Edi Ramas sosialdemokratiske regjering.
I front mot Orbán
Orbán presenterer seg som folkets forsvarer overfor nyliberalismen, IMF og Verdensbanken, men har samtidig jobbet hardt for å svekke arbeidstakernes lovfestede rettigheter og marginalisere fagforeningene.
Presidenter og pyromane
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
De ultrarikes president
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
Pensjonspenger til miljøplyndring
Et gruveprosjekt i Armenia viser at danske pensjonssparere og skattebetalere finansierer aktiviteter med katastrofale helse- og miljøkonsekvenser.
Labours brexit-anledning
Uten EUs nyliberale traktater kan Labour få handlingsrom for sin nye politikk. Vil Labour gripe anledningen?
Klassekamp i Frankrike
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.
I Orwells fotspor
Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.
Når alt kommer til overflaten
Med «de gule vestene» har en selvsikker regjering, som framstiller seg som et forbilde for hele Europa blitt tvunget til å gi etter for krav fra samfunnsgrupper som inntil nå sjelden har gått sammen og protestert.
Famlende apolitisk
«De gule vestene» nekter all organisering, hevdes det. I virkeligheten har det vært mange famlende forsøk på å finne en måte å organisere protestbevegelsen på. Le Monde diplomatique har fulgt bevegelsen i det sørfranske departementet Ardèche.
Sosial rettferdighet for å redde miljøet
Macron-regjeringen ville bruke miljøavgifter til å kompensere for redusert arbeidsgiveravgift, men som et tegn på kollektiv intelligens gikk «de gule vestene» ikke med på å sette klimakamp opp mot sosial rettferdighet.
Hvorfor nå?
Det finnes utallige grunner for franskmennene til å gjøre opprør: politiske skandaler med underslag og skattesvindel, kutt i offentlige tjenester og gavepakker til de rike. Det store spørsmålet er hvorfor det skjedde akkurat nå?
Tapt tiltro til omfordeling
«De gule vestene» har tatt Frankrike på senga. Protesten mot økt drivstoffavgift har brakt for dagen en følelse av urettferdig beskatning som har ulmet i lang tid hos lavtlønte.
Konservativt kaos
Brexit har splittet et parti som har bygd hele sin eksistens på indre splid. David Cameron gamblet på en folkeavstemning han tapte, mens etterfølgeren Theresa May synes fortapt i dagens politiske landskap.
Det ensomme Russland
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Dårlig nytt fra Newport
To år etter brexit-avstemningen og seks måneder før et endelig utfall ingen kan forutsi, har lite endret seg i de walisiske dalene der man i håpløshet stemte for å forlate unionen.
Heroin på resept
Mislykket narkoforbud har fått en rekke land – som Canada nå i oktober – til å legalisere bruk og salg av cannabis. Siden 90-tallet har Sveits også inkludert heroin. Legaliseringen blir nå støttet av narkomane, leger, befolkningen – og politiet.