Farvel til våpnene

De væpnede separatistorganisasjonene Korsikas nasjonale frigjøringsfront (FLNC), Den irske republikanske armé (IRA) og Euskadi Ta Askatasuna («Baskerland og frihet», ETA) har i flere tiår kjempet mot henholdsvis den franske, britiske og spanske staten. De har holdt ut lenger enn andre ulovlige organisasjoner i «statsløse nasjoner» som Baskerland, Bretagne, de franske Antillene, Katalonia, Wales og Skottland. De har også overlevd flere væpnede venstreekstreme bevegelser som herjet Europa på 70- og 80-tallet: Røde Armé Fraksjon i Tyskland, Røde brigader i Italia, Action Directe i Frankrike og Revolusjonær organisasjon 17. november i Hellas, for å nevne de mest profilerte.

Utholdenheten skyldes først og fremst organisasjonenes lokale forankring. De har overlevd både forfølgelse og påbud om oppløsning. Til tross for våpenbruk har de ikke blitt ansett som terrorister av lokalbefolkningen. Og på tross av dårlige valg og utskeielser har de beholdt en sterk tilknytning til partier og politiske fløyer, og spilt på historiske krav. Kampen har gjort dem svært synlige og presset statene til forhandlinger, bare avbrutt av lange perioder med straffereaksjoner. Men til tross for mange fellestrekk, har ETA, IRA og FLNC hatt helt forskjellige politiske prosjekter. De ulike historiene og valg om avvæpning må forstås på ulike måter. (…)