Er terrorisme en reell trussel?

Antagelsen om uskyld før det motsatte er bevist, en hjørnestein i sivilisert lov siden Magna Carta, har i dag blitt snudd opp ned etter den 11. september 2001. Europeiske myndigheter begynner å anvende anti-terror lovgiving mot fredelige demonstranter. Men er terrortrusselen virkelig så alvorlig som det hevdes? Statistikk viser det motsatte. De enorme beløpene som i dag benyttes mot terror er helt ute av proporsjon i forhold til andre dødsårsaker globalt. Erklæringer om faren fra statsledere og politikere opprettholder «myten» om terror.

september 2006

Våre massemedier rapporterer daglig om terrorfrykt, arrestasjoner av mistenkte terrorister, nye lover mot terrorisme og nye sikkerhetstiltak som angivelig er nødvendig på grunn av terrortrusselen. Dagens terrorist er beskrevet som en person som har evnen til å ha et vanlig familieliv, leve uten å vekke oppsikt blant «oss» mens denne samtidig lager hemmelige, morderiske planer om å drepe medborgere og seg selv for et vagt religiøst eller politisk ideal. Han er ekspert i eksotiske våpen, er profesjonell skuespiller, en møysommelig planlegger og et irrasjonelt vesen, alt i ett. Er han kanskje den moderne versjonen av djevelen, en figur som ble brukt for lenge siden av kirken for å sikre at vanlige folk underlegger seg dens autoritet?

Den 19. oktober 1999, sa USAs ambassadør Richard C. Holbrooke på et møte i FNs sikkerhetsråd: «Internasjonal terrorisme er en av de verste truslene mot internasjonal fred og sikkerhet». Det samme året døde nøyaktig seks (6) amerikanske statsborgere på verdensbasis av terroristhandlinger. Mr. Holbrooke hadde antagelig ikke statsterrorisme i tankene da han gjorde uttalelsen til Sikkerhetsrådet. Hendelsene den 11. september tillot USA å sikre anvendelse av resolusjoner fra Sikkerhetsrådet som peker ut internasjonal terrorisme som trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, en formulering som åpnet veien for anvendelse av makt autorisert av FN under kapittel VII under FNs charter.

Med resolusjon 1373 (2001) avgjorde Sikkerhetsrådet at «enhver terroristhandling utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet». Med vilkårene i denne resolusjonen, med referanse til kapittel VII av FNs charter, har Sikkerhetsrådet bestemt at alle stater tar i bruk nasjonale tiltak for å bekjempe terrorisme. Sikkerhetsrådet har også etablert en komité for kontraterrorisme med myndighet til å overvåke iverksettelsen av disse tiltakene og hjelpe stater til å øke deres evne til å bekjempe terrorisme.

Med resolusjon 1456 (2003), har Sikkerhetsrådet pekt ut terrorisme som «en av de mest alvorlige truslene mot fred og sikkerhet».

Ved å peke ut terrorisme som en «trussel mot internasjonal fred og sikkerhet», og som «en av de mest alvorlige» truslene, har Sikkerhetsrådet implisitt gitt medlemsstater grønt lys for å sette i verk tiltak som normalt er anvendt i krigstid, inkludert avvik fra menneskerettighetene. Hendelsene den 11. september har gitt undertrykkende regjeringer et legitimeringsgrunnlag for å holde nede opposisjonsgrupper og revurdere bruk av tortur. Det amerikanske Justisdepartementet har godkjent bruken av tortur under avhør av «terrormistenkte» som ikke er amerikanske statsborgere. Transport av «terrormistenkte» til land som er kjent for å bruke tortur under avhør (utpekt med eufemismen «extraordinary renditions»), har blitt avslørt som en skjult praksis gjennomført av CIA med stilletiende samtykke eller aktiv hjelp fra en rekke regjeringer. Antagelsen om uskyld før det motsatte er bevist, en hjørnestein i sivilisert lov siden Magna Carta, har blitt snudd opp ned. Amerikanske embetsmenn som lenge før 11. september hadde fremmet planer om «utvidelsen av presidentens fullmakter», fikk nå et påskudd. Imperiets styre ble ettertrykkelig utvidet i USA i form av presidentens utøvende ordre. Med en slik utøvende ordre, ga Presidenten seg selv makt til å avgjøre hvem som skulle betraktes som en «terrorist», med en annen utøvende ordre ga presidenten seg selv fullmakt til å «beslaglegge» irakiske offentlig eiendom og verdier. Hemmelige lister over rettssaker er avslørt i USAs juridiske system. Europeiske myndigheter som arbeider innen lovhåndhevelse begynner å anvende anti-terror lovgiving mot fredelige demonstranter. Denne utviklingen, som truer fundamentale rettigheter og demokratiske rettigheter, som er legitimert av den angivelige terroristtrusselen, hviler i seg selv på en omstridt redegjørelse om hendelsene den 11. september, 2001.

Hendelsene den 11. september – slik som de er presentert offisielt – har til og med ledet noen politikere til å si at terrorisme er en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Den amerikanske senatoren Richard G. Lugar hevdet for eksempel at amerikanere nå var klar over at «USA er utsatt for en eksistensiell trussel fra terrorisme». Justisministeren i Canada, Irwin Cotler, refererte til terrorisme som «en eksistensiell trussel for hele den menneskelige familie» for å kunne rettferdiggjøre utvidede politifullmakter. Tony Blair, Storbritannias statsminister, hevdet at trusselen fra terrorisme «definert ikke av Irak, men av 11. september» er av en «annerledes natur enn noe verden før har sett».


DISSE POMPØSE UTTALELSENE er grunnløse. Det finnes ingen bevis på at et enkeltindivid eller en skjult gruppe har evnen til å true hele samfunn, for ikke å snakke om menneskeheten. Hovedtrusselen mot internasjonal fred og sikkerhet, forblir, som alltid, det militære og finansielle potensialet som brukes av en håndfull av mektige stater, og opptrer i form av bombeangrep, økonomiske sanksjoner, militær okkupasjon og utplassering av atomvåpen, økologisk skjødesløshet og militariseringen av rommet.

Det er imidlertid ikke nødvendig å delta i spekulativ argumentasjon for å kunne vise at terror er en myte. Når regjeringer og internasjonale organisasjoner utpeker et fenomen som et internasjonalt problem, så legger de vanligvis til grunn rikholdig med statistikk for å støtte konklusjonene deres. En undersøkelse av viktige erklæringer og resolusjoner om terrorisme anvendt av FN, NATO og EU og av andre internasjonale organisasjoner, avslører imidlertid den uforklarlige mangelen på statistikk om virkningene av terrorisme. Likevel er slik statistikk lett tilgjengelig for de som ønsker å se etter den. Ifølge rapporten Patterns of International Terrorism (2003), utgitt av det amerikanske utenriksdepartementet april 2004, døde nøyaktig trettifem (35) amerikanske borgere av internasjonal terrorisme i 2003. De ble drept i følgende land: Kuwait (1); Colombia (1); Filippinene (1); Israel (10); Det okkuperte palestinske territoriet (6); Saudi Arabia (9); Irak (5); Afghanistan (2). Ingen amerikansk statsborger døde i 2003 som et resultat av internasjonale terrorisme i Europa, Afrika, Australia og Nord-Amerika. I det samme året ble 16 503 personer myrdet av andre årsaker i USA alene.

Antallet dødsfall av amerikanske statsborgere som døde av internasjonal terrorisme i årene før var: 1998(12); 1999(6); 2000(23); 2001(2689 – et tall som forutsetter antagelsen om at hendelsene den 11. september var handlinger som skyldtes internasjonal terrorisme); 2002(27). Europeiske dødsfall som skyldes internasjonal terrorisme er vanligvis et par dusin per år.

Ifølge disse offisielle tallene kan ikke USA eller europeiske regjeringer ærlig påstå at klare tilfeller av terrorisme representerer en alvorlig trussel for deres egne borgere, for ikke å snakke om samfunnene som helhet. Det faktum at det årlige amerikanske føderale budsjettet for å bekjempe terrorisme overgikk allerede 8 milliarder amerikanske dollar før hendelsene den 11. september – når antallet amerikanske ofre for terrorisme kunne telles på en hånd – demonstrerer at terrorisme allerede på den tiden var en konstruert trussel.
En verdensomspennende opptelling av dødsfall fra klare tilfeller av terrorisme, alle nasjonaliteter til sammen, fra årene til 2000 til 2003 var: 2000 (2494), 2001 (4379), 2002 (2723), 2003 (2385). De fleste klare tilfeller av terrorisme fant sted i konfliktsoner som Palestina/Israel, Irak, Kashmir, Tjetsjenia, Colombia og Sri Lanka. Men selv på slike steder, så dør mange flere mennesker av direkte militære angrep eller fra sosio-økonomiske konsekvenser av konflikten. Omtrent ti millioner barn døde årlig av årsaker som kunne vært forebygget. (eller ekvivalent med ti 11. september tragedier hver eneste dag). Likevel lager ikke det daglige berget av barnelik noen overskrifter i våre massemedier eller besluttsomme handlinger fra våre regjeringer når de virker innenfor FNs Sikkerhetsråd eller innenfor internasjonale finansielle institusjoner. Det er mer sannsynlig at en person dør av lynnedslag, et slangebitt eller av å bli skutt av hans/hennes partner, enn fra terrorisme. Likevel har ingen hevdet av hver persons partner er en potensiell morder eller at slanger truer internasjonal fred og sikkerhet! Terrorisme opptrer bare som en global trussel fordi regjeringer forteller oss det, og fordi massemediene forsterker dette fenomenet langt over rimelige proporsjoner. Tiden er kommet for å få en slutt på en slik forledende praksis.

© norske Diplo

Denne artikkelen er et utdrag av essayet «The ’War on Terrorism’: A Double Fraud on Humanity» som ble presentert av Eliás Davidsson på den 14. kongressen til den Internasjonale foreningen for demokratiske jurister (IADL) i Paris 7. – 11. juni 2005. IADL er en NGO med rådgivende status hos ECOSOC og UNESCO.
1 Se http://www.un.int/usa/99_077.htm

2 Se statistikk på terrorisme fra det amerikanske utenriksdepartementet på http://www.state.gov/s/ct/rls/pgtrpt/2003/33771.htm

3 Resolusjon fra Sikkerhetsrådet

4 Sikkerhetsrådets resolusjon 1456 (2003), Annex.

5 Mike Allan and Dana Priest «Memo on Torture Draws Focus to Bush», Washington Post, 9.juni 2004, se nettsiden http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A26401-2004Jun8.html

6 David Morgan: «USA has sent up to 70 terror suspects to Egypt», Reuters, 15.mai 2005, se http://news.yahoo.com/s/nm/egypt_usa_tortur_dc; se også Jane Mayer, «Outsourcing Torture, the secret history of America's ?extraordinary rendition? program. «, The New Yorker, 14. februar 2005, se http://www.newyorker.com/fact/content/?050214fa_fact6; Neil Mackay, Torture Flights, Sunday Herald (Scotland), 16.oktober, se http://www.sundayherald.com/52303

7 Sju stater og 378 lokale og statlige regjeringer i USA har tatt i bruk resolusjoner som er i konflikt med spesifikke deler USAs Patriot Act, « som kan begrense viktige borgerrettigheter? inkludert antagelsen om uskyld for det motsatte er bevist, rettferdig rettsak, advokathjelp og rimelig grunn til mistanke (og) beskyttelse fra urimelige ransakelser og beslagleggelser». I «noen byer i New Jersey, er det kommuner som er mot loven «, Asbury Park Press, 21.mai 2005, rapportert Associated Presse, se http://www.911citizenswatch.org/modules.php'op=modload&name=News&file=article&sid=548&mode=thread&order=0&thold=0

8 Turley, Jonathan, «Naked Power, arbitrary rule «, Los Angeles Times, 21. juli 2003, se http://cscs.umich.edu/~crshalizi/sloth/2003-07-21.html

9 Se Uttøvende Ordre utstedt av President Bush, på hjemmesiden til det hvite hus, http://www.whitehouse.gov/news/orders/

10 President Issues Military Order: «Detention, Treatment, and Trial of Certain Non-Citizens in the War Against Terrorism», hjemmsiden til Det hvite hus, 13.november 2001, se http://www.whitehouse.gov/news/releases/2001/11/20011113-27html

11 Begrepet «beslaglegge» er kun en eufemisme for regelrett tyveri

12 Executive Order: «Confiscating and Vesting Certain Iraqi Property», Det hvite hus sin hjemmeside, 20.mars 2003, se http://www.whitehouse.gov/news/releases/2003/03/2003030320-10.html

13 Ann W.O'Neill, « Secret courts, secret dockets, secret arguments, secret imprisonments, «South Florida Sentinel, 8.januar 2004, se http://www.unkownnews.net/040112secrets.html; også David M. Reutter og Paul Wright, «Secret Court Docket Practice Exposed», Prison Legal News, December 2003, se http://www.prisonlegalnews.org; og Bill Mears, «Court declines appeal on 9/11 secrecy», CNN, 23. februar 2004, se http://edition.cnn.com/2004/LAW/02/23/scotus.terror.secrecy

14 Se Giles Tremlett, « Spain tries Greenpeace five», The Guardian, 11.mai, 2005: «Greenpeace charged under anti-terror laws», 11.mai 2005, se http://www.statewatch.org/news/2005/may/04greenpeace.htm

15

16 U.S-NATO Missions Annual Conference, Brussel, Belgia, 19.januar 2002. NATO's Role in the War on Terrorism, av Senator Richard G. Lugar.

17 Ian Macleod, The Ottawa Citizen, 11.desember, 2004, se http://www.zerra.net/freemohamed/content.php'article.132

18 Fra en tale han holdt i sin valgkrets i Sedgefield. Kilde: The Guardian Friday, 5.mars, 2004. Se http://politics.guardian.co.uk/iraq/story/0,12956,1162991,00.html

19 Mens håndgripelige virkninger av terrorisme kan bli målt i form av skade mot materiell eiendom og direkte skade på kropp og lemmer (og som er en objektiv indikator på skade), så kan ikke psykologiske virkninger av terroristhandlinger tilskrives gjerningsmennene. Disse er et resultat av mediadekning av slike handlinger.

20 Hjemmesiden til det amerikanske utenriksdepartementet: http://www.state.gov/s/rls/pgtrpt/2003/33771.htm

21 Se nettsiden til National Center for Victims of Crime, http://www.ncvc.org/ncvc/main.aspx'dbName=DocumentViewer&DocumentID=38716

22 Hjemmesiden til det amerikanske utenriksdepartement: http://www.state.gov./s/ct/rls/pgtrpt/2003/33771.htm

23 Se, Supra.

Verdens helseorganisasjon: «Surviving the first five years of life», se http://www.who.int/whr/2003/chapter1/en/index2.html

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal