Oljespillet

I utgangspunktet lar det seg ikke forklare. Hans få partnerne mente han var uforutsigbar, usammenhengende og lunefull. I 1986 kalte Ronald Reagan ham for «Midtøstens gale hund»,¹ før han sendte inn USAs 6. flåte for å bombe landet og innførte en streng handelsembargo på olje. Mannen ble en paria. Likevel klarte oberst Muammar Gaddafi tjue år senere å føre landet i teten av oljeeksporterende land, takket være blant annet de store amerikanske oljeselskapene. Hvordan klarte han det?

Utvilsomt har Gaddafi vist seg mer rasjonell på oljeområdet enn i sine andre politiske prosjekter, innenriks så vel som utenriks. Muligens fordi han har blandet seg mindre inn. Og utvilsomt har oljefolk verden over lært seg å leve med – og tjene svært mye penger på – den ustabile, for ikke å si direkte fiendtlige libyske atmosfæren. Men likevel! (…)