Roten til alt ondt

Tilbakeblikk på tidenes skrekkfilm.

Det har stormet mye rundt Roman Polanski de senere årene, mye på grunn av siktelsen for voldtekt av en mindreårig og anklager om andre overgrep fra midten av 1970-tallet, som «Me Too»-kampanjen har bidratt til å reaktualisere og som gjorde at han i fjor ble ekskludert fra Oscar-akademiet. Til høsten er han også aktuell med en ny film, J’accuse, basert på Robert Harris’ roman om Dreyfus-saken. Samtidig har han hatt en heller ujevn produksjon de siste tiårene. Blant hans beste verk er den film noir-pregede Los Angeles-thrilleren Chinatown (1974), Oscar-vinneren Pianisten (1992) om oppstanden i Warszawa-ghettoen sett fra pianisten Władysław Szpilmans vinkel, filmatisk formidlet av en som hadde klart å flykte fra Kraków-ghettoen, samt Polanskis Skyggen (2010), der regissøren bygger videre på romanforfatter Harris’ skuffelse over Tony Blair. Men kanskje mest bemerkelsesverdig er filmen som i sin tid sementerte hans ry som filmskaper, nemlig Rosemary’s Baby (1968), en filmhistorisk milepæl som det er verdt å stifte et gjensyn med.

Egyptomani og surrealisme

Rosemary’s baby er med sin utforskning av bosted og naboskap tematisk knyttet til to andre psykothrillere Polanski laget i samme periode. I Repulsion (med den nokså glemte norske tittelen Avsporet) fra 1965 blir den unge belgieren Carol (Catherine Deneuve) igjen i London-leiligheten når storesøster Helen drar på ferie til Italia. Selve leiligheten kommer til å virke truende, og i siste del manifesterer det fantastisk-unheimliche seg: Utstrakte hender fra under tapetet griper etter henne. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Oppskrift på krig

Neste sak

Forbudt kærlighed

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0