Georgias elsk-hat-forhold til Russland

Mens Georgias politikk er splittet mellom to uforsonlige leire, som ikke har sittet i parlamentet sammen på ett år og anklager hverandre for å tjene Kreml, har georgiere flest et mer ambivalent forhold til naboen i nord.

Store protester brøt ut i Tbilisi 21. juni 2019 etter at et russisk parlamentsmedlem inntok plassen til den georgiske parlamentspresidenten under et møte i hovedsalen til den georgiske nasjonalforsamlingen. Foto:Irakli Gedenidze, Reuters / NTB.

Vi har bare så vidt forlatt Gori og byens enorme museum viet bysbarnet Josef Stalin, før vi må stanse foran et skur voktet av to georgiske politifolk. «Ikke si et ord», hvisker Natia Jalabadze, antropologen fra Universitetet i Tbilisi som viser meg rundt. «Jeg sier at du er i slekt med meg.» Hun rekker fram ID-en sin. Politifolkene gransker den, så lar de oss kjøre videre. «De russiske soldatene er tre kilometer herfra, i enden av denne veien», forklarer hun når pulsen har senket seg. «Bak der ligger det georgiske territoriet russerne har okkupert med makt siden 2008. Vi beveger oss inn i et farlig område. Det georgiske politiet slipper bare inn folk som bor i landsbyene langs grensen. En del av familien min bor her, og etternavnet mitt kommer fra denne regionen. Derfor lot de oss passere.»

Dette territoriet er i utlandet kjent som Sør-Ossetia, men mange georgiere ser det som en del av den georgiske regionen Shida Kartli (Indre Kartli). De bruker dette navnet for å vise at de nekter å gi noen som helst legitimitet til uavhengighetsønskene til områdets ossetiske innbyggere. For Sør-Ossetia grenser til Nord-Ossetia, et land befolket av ossetere og medlem i Den russiske føderasjonen.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0