Naturen som en selvstendig helhet
I de siste par tiår, og særlig i tilknytning til Kyoto-avtalen om reduksjon av det allmenne utslippet av klimagasser, har de grønne bevegelsene rent politisk hatt en betydelig global innvirkning Dypøkologien, slik Arne Næss og andre har utviklet den, har vært inspirert av ideer hentet fra den hollandske 1600-tallsfilosofen Spinoza. Majoriteten av tilhengere av dypøkologien er dypt anti-autoritære og føler seg mer forpliktet på et slags anarkistisk «lev og la leve»-prinsipp. Man har beveget seg i retning av en slags helhetstenkning om naturen. Men hvor relevante er egentlig disse ideene i dag? Trenger ikke dypøkologien å hente inspirasjon fra en mer moderne og mer eksplisitt samfunnskritisk tenkning? Hos den tyske filosofen Adorno finnes det ansatser som kan bidra til å unngå noen av dypøkologiens vanligste fallgruber.