/

Utvidelse av offersonen

I skjulte og fjerne soner blir naturens framtid ofret nesten uten reaksjoner fra verdenssamfunnet. Nye dokumentarer gjør oss til vitner til naturmord, og mens vi venter på nye lovverk, leter vi forgjeves etter en global ordensmakt vi kan henvende oss til.

Mål uten miljøgevinst

Selv om plast er et enkelt materiale å lage nye produkter av, gjenvinnes bare ni prosent på verdensbasis. Giftige kjemikalier og manglende lønnsomhet hindrer sirkelen i å sluttes.

/

Hvem eier Amazonas?

Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.

Nattens krise

Lysforurensning er i ferd med å utslette natten for mange mennesker. Det som en gang var en selvfølge er nå blitt et gode. Mørket er blitt en politisk sak.

Grønn overgang, geopolitisk skifte

Elbilen lover å få slutt på drivhusgass og luftforurensning. Men visse realiteter kan legge en demper på optimismen og avsløre den grønne kapitalismens manglende bærekraft. For Kina er elbilen derimot et lykketreff.

Et marked i vekst

Klimatiseringens framtid er ikke lenger i USA. Amerikanerne bruker fortsatt stadig mer strøm til klimaanlegg, som følge av større hus og global oppvarming, men salget stagnerer, siden de fleste nøyer seg med å skifte ut ødelagte anlegg. Nye kunder har dukket opp i de framvoksende landene med en gryende urban middelklasse. I Kina har Willis

Om å sivilisere sivilisasjonene

Å påta oss ansvaret for miljøkatastrofen kan være en slu måte å unngå å erkjenne katastrofens virkelige dimensjoner på. Vi liker å være skyldige, for hvis vi er skyldige, da avhenger alt av oss.

Luftboblene i Antarktis

En håndfull breforskere avdekket hvilken rolle CO2 spiller i den globale oppvarmingen. En av pionerene forteller her hvordan denne store vitenskapelige oppdagelsen ble til en global politisk sak.

Når klimahensyn truer profitt

Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.

Default thumbnail

Vekstkulten

Forhandlerne i Paris vil garantert feie under teppet at en reduksjon av den globale oppvarmingen ikke er forenlig med evig økonomisk vekst.

To grader for mye

Målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader vil stå sentralt i forhandlingene i Paris, men selv en oppvarming på to grader kan få store konsekvenser for livet på planeten.

Fra vitenskapen til politikken

Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.

Geopolitisk isbjørn

Isbjørnen er blitt selve symbolet på et biologisk mangfold truet av klimaendringene. Men det er umulig å skille artsvernet fra de geopolitiske og økonomiske interessene i Arktis – noe miljøvernorganisasjonene ikke alltid synes å være bevisste på.

Klimaendringer skaper krig og konflikt

I november møtes verdenslederne i Paris for FNs 21. klimatoppmøte. Klimaendringene skaper allerede krig og konflikter verden over. De neste tiårene vil klimarelaterte konflikter øke med over femti prosent, ifølge forskere.

/

Grønt alibi for kraftprivatisering

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Default thumbnail

Skadelig skogsvern

Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.

Default thumbnail

Grunnlov for fellesgodene

Hvordan forsvare kollektiv eiendom når regjeringer legger offentlige tjenester og naturressurser ut på billigsalg for å «balansere» budsjettene? Begrepet fellesgoder kan overskride ideen om at valget står mellom privat eller offentlig eierskap.

Default thumbnail

Den store grønne muren

Mens hungersnød herjer på Afrikas horn, er forskere opptatt med å gjenopprette den økologiske balansen. For å hindre ørkenspredning og øke matproduksjonen har flere afrikanske land lansert et prosjekt om en grønn mur tvers over kontinentet.