Når handelsskip forliser, trues det marine miljøet ikke lenger bare av oljesøl. Med stadig større og farligere last fører forlisene til flere typer forurensning, og blant de mest skadelige er plastforurensningen.
De siste årenes oversvømmelser og tørke bærer bud om at store vannkonflikter vil utspille seg mellom landbruk, industri, borgere og stater etter hvert som den globale oppvarmingen øker. Forvaltningen av vannet ligger an til å bli vår tids store stridsspørsmål.
Å forstå ildens gåter er blitt en akutt filosofisk utfordring, så vel som en øvelse i økologisk nødverge. Problemet med å kontrollere forbrenningen og energiforbruket berører selve kjernen i vårt vesen som mennesker – og det samme gjør drømmene om nye kraftkilder.
Fremfor at se energi som en begrænset ressource vi skal kæmpe om, bør vi se solens energi som en kilde til en ny politik for generøsitet, samarbejde og opfindsomhed, mener den russiske filosof Oksana Timofejeva i bogen Solar Politics.
Friske verdenshav er blitt en drøm, men det er en drøm verdt å kjempe for, særlig i den globale opphetingens tid. Forskere og aktivister tar del i et kappløp for å trekke politiske lærdommer av industrisamfunnets akselererte plyndring av havet.
Tilpasningen til et destabilisert klima tvinger fram ny økonomisk tenkning og nye politiske styreformer, mener den amerikanske økonomen Jeremy Rifkin, som er aktuell med boka The Age of Resilience.
Vil klimaendringene skape en ny klassebevissthet? Ja, mener den danske sosiologen Nikolaj Schultz, som i Notat om den nye økologiske klasse, skrevet sammen med den franske vitenskapssosiologen Bruno Latour, går inn for en ny miljøradikalisme.
Med langvarig tørke og stadig mer intense branner har California bestemt seg for å trappe opp kampen mot global oppvarming og satse på fornybar energi. Men er det klokt å samtidig legge ned Diablo, delstatens siste kjernekraftverk?
I mars ble 175 land enige om en bindende avtale om å «begrense plastforurensning» innen 2024. En av de minst kjente kildene til denne forurensningen er de flytende hotellene.
Fransk musikkbransje er full av miljøinitiativer. Men lite tyder på at dagens modell med verdensturneer, store festivaler og energislukende strømmetjenester er forenlig med dette målet.
Ingen steder er forhandlingene med en natur i forandring mer intens enn på flomslettene. Lavtliggende slettelandskap er under stadig hissigere angrep fra både løpske elver og et stigende hav.
Den «immaterielle» dataindustrien har lenge framstått som en naturlig alliert i kampen mot global oppvarming. Denne illusjonen er nå i ferd med å briste, for industrien har enorme miljøkostnader, og de vokser raskt.
Det finnes kanskje ingen planet B, men vet vi egentlig hva det betyr å bo på planet A? Der «det globale» på godt og ondt gir assosiasjoner til enhet og totalitet, finner en rekke tenkere en åpning mot mangfold i «det planetære».
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.
Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.
Oljeselskapene må ut på stadig større, og dyrere, dyp for å finne olje. Men det finnes et billig alternativ på land: nasjonalparker og verneområder i Afrika.
Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.
Hvor dypt stikker retorikken om Kina som foregangsland for en «økologisk sivilisasjon»? En ny bok av Judith Shapiro og Yifei Li legger vekt på Kinas autoritære tendenser, men forfatterne øyner likevel håp om en forsinket miljøoppvåkning i øst.
Lever skogen? Hva føler trærne? I et århundre har miljøbekymringer gitt opphav til slike spørsmål i populærvitenskapelige bøker. Hvor leder denne tilnærmingen?
Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.