Miljø

Når klimahensyn truer profitt

Tyskland jobber aktivt for å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2020, stenge kjernekraftverkene og legge til rette for fornybar energi. Men billig kullkraft og investorsøksmål kompliserer energiomstillingen.

Fra vitenskapen til politikken

Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.

Klimaendringer skaper krig og konflikt

Fra flyktningleiren Za'atri i Jordan. Klimaendringer ser ut til å ha vært en medvirkende årsak til borgerkrigen i Syria.

I november møtes verdenslederne i Paris for FNs 21. klimatoppmøte. Klimaendringene skaper allerede krig og konflikter verden over. De neste tiårene vil klimarelaterte konflikter øke med over femti prosent, ifølge forskere.

Grønt alibi for kraftprivatisering

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Skadelig skogsvern

Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.

Grunnlov for fellesgodene

Hvordan forsvare kollektiv eiendom når regjeringer legger offentlige tjenester og naturressurser ut på billigsalg for å «balansere» budsjettene? Begrepet fellesgoder kan overskride ideen om at valget står mellom privat eller offentlig eierskap.

Den store grønne muren

Mens hungersnød herjer på Afrikas horn, er forskere opptatt med å gjenopprette den økologiske balansen. For å hindre ørkenspredning og øke matproduksjonen har flere afrikanske land lansert et prosjekt om en grønn mur tvers over kontinentet.

Miljøteknologiens rekyleffekt

Miljøfordelen ved ny teknologi er forsvinnende liten, og i enkelte tilfeller negativ, av én enkel grunn: rekyleffekten. Om mengden energi det kreves for å varme opp et rom eller transportere en person har blitt drastisk redusert de siste tretti årene, har energibruken økt langt mer. Rekyleffekten ruinerer enhver drøm om en «grønn» kapitalisme.

To hindringer i veien mot København

FNs klimakonferanse i København 7. til 18. desember vekker større bekymring enn håp. I opptakten til møtet har verdenssamfunnet havnet i et blindspor der klimaproblemet er redusert til et handelsspørsmål. Samtidig har de to desidert største forurenserne, Kina og USA, vist liten konkret vilje til å få på plass en avtale.

Smakens fysiologi

De siste tiårene har bevegelsen «Slow Food» kjempet for å endre vår oppfatning av gastronomien. De understreker hvordan gastronomien må rive seg løs fra feinschmeckernes fangenskap, og få sine kulturelle og økologiske verdier tilbake. Nesten halvparten av verdens befolkning lever på landsbygda og de fleste av jordens innbyggere arbeider innen matsektoren. Et omfattende nettverk av produsenter, forskere, handelsfolk, kokker, bønder, og forbrukere er i ferd med å formes takket være denne nye gastronomien som anser at det å spise er en del av produksjonen. Slik sett blir også forbrukeren en medprodusent.

Katastrofen som aldri ender

I desember 1984 slapp flere tonn giftig gass ut av Union Carbides sprøytemiddelfabrikk i Bhopal. 20 år etter står restene av fabrikken fortsatt igjen i byen, som et makabert minnesmerke over en av historiens største industriforbrytelser.