Brussel er en fransktalende enklave i Flandern, og sentrum for den pågående politiske krisen i Belgia. Mens flamlenderne på nasjonalt plan ønsker å gjøre den belgiske føderasjonen til en konføderasjon, sliter Brussel med andre barrierer som er mer etnisk-sosiale enn lingvistiske. Segregeringen mellom fattige og velstående bydeler vokser kraftig i Brussel, og gjenspeiler seg i hvordan de unge fra de forskjellige bydelene oppfatter og bruker byrommet.
Kosmopolitten har et retfærdighedsbegreb der ikke stopper ved landegrænsen. Hun ønsker verden som by, da den tilbyder muligheder, foranderlighed, basarens labyrintiske vrimmel og den menneskelige værens pluralisme. Men fundamentalistiske muslimer, kristne og andre hader «verden som by». Den politiske kosmopolitisme opstår ud af en analyse af globaliseringen–den er både kritisk overfor den neoliberalistiske markedsglobalisering og den fundamentalistiske eller nationalistiske modrevolte. Spørgsmål om verdensborgerskab, delt statsborgerskab, plurale loyaliteter etc. trænger sig på når det bliver stadig sværere at skelne mellem inde/ude, udenrigspolitik/indenrigspolitik, borger/fremmed og ven/fjende.
Byene våre gjenspeiler den økte fleksibiliteten i de større bedriftene og står i fare for å reduseres til sentra for velstående yrkesnomader.
