På sporet av den russiske skyggeflåten
Siden den vestlige økonomiske blokaden mot Russland ble innført i 2022, har et nett av lyssky aktører og stråselskaper hjulpet russerne med å selge olje. En ny og ugjennomsiktig globalisering avtegner seg nå med den russiske skyggeflåten.
Dagen da spekulantene skalv
I 2023 ville delstatsparlamentet i New York endre lovene, til finansindustriens store skrekk.
En farlig idé
Sparepolitikken er tilbake, men ingen vil innrømme det.
Hvem setter standarden?
Maktkampen mellom Kina og USA utspiller seg ikke bare i mediene, internasjonale institusjoner og diplomatkretser. Et mindre kjent slag står om de internasjonale standardene som styrer verdenshandelen.
Privat rettsvesen for multinasjonale selskaper
Med den internasjonale voldgiftsmekanismen kan selskaper overstyre demokratiske beslutninger. Likevel er dette ugjennomsiktige private rettssystemet del av de fleste bilaterale investeringsavtaler.
En mulig dollar-konkurrent
Dollaren er dominerende i det internasjonale valutasystemet, men den er en nasjonal valuta, underlagt nasjonale interesser og politikk. Flere økonomer mener at løsningen på mange lands finansieringsproblemer ligger rett foran øynene våre: IMFs spesielle trekkrettigheter.
ITTs spektakulære vekst og fall
Brødrene Behn grunnla International Telephone & Telegraph som et telefonselskap i 1920. Innen få tiår var det blitt et av verdens største konsern. Som med dagens tech-giganter var støtte fra den amerikanske staten uunnværlig for selskapets ville vekst.
To sider av samme grense
Mens de europeiske landene intensiverer grenseovervåkingen for å stanse migranter, holdes grensene åpne for handel uten hensyn til sosial dumping. Begge problemene kan løses med gjeninnføring av tollmurene, som nærmest har blitt fjernet siden slutten av 1980-tallet.
Skammelig sult
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
Flyktig lykke
Lykken er ikke alle forunt. Nye lykkemålinger viser at mellominntektslandene er i ferd med å bli lykkeligere enn de rikeste landene.
Styrt økonomi mot ulmende finanskrise
Kollapsen til Silicon Valley Bank i mars ga en følelse av déjà vu med stupende aksjemarkeder, forsikringer om at det ikke er noen grunn til panikk, statlig redning av skjødesløse investorer og løfter om grundig etterforskning.
For urettferdig for euroen
I mediene dekkes økonomien ofte på samme måte som værmeldingen. Det meldes om pent og dårlig vær uten at man sier noe om årsakene. Det er særlig tilfellet med valutakurser, hvor en valuta skiller seg ut med evig uvær.
På innsiden av IMF
Et slør av mystikk omgir Det internasjonale pengefondet (IMF). Utlånsreglene synes å variere stort etter politiske motiver: drakoniske innstramminger for noen, grenseløs sjenerøsitet for andre. Hvordan ser de ansatte på fondets rolle i verden?
Krigen og gassmarkedet
Å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass er lettere for USA enn Europa. Flere eksportland ønsker heller ikke å støte fra seg Russland og er lite villige til å erstatte russisk energi.
Hvem er redd for inflasjon?
Dagens politiske ledere ligner rørleggere som forsøker å stanse en vannlekkasje i en tegnefilm. Uansett hva de gjør spruter det ut vann et sted. Deflasjon eller spekulasjonsbobler, inflasjon eller resesjon – det nyliberale rørleggeriet flytter på problemene, snarere enn å reparere dem.
Bitcoin-boblen
Etter finanskrisen ble mange begeistret for ideen om en alternativ valuta. Tross løftene har bitcoin blitt lite annet enn et spekulasjonsobjekt, med store omkostninger for miljø og småsparere.
Wall Streets kinesiske romanse
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.
Brød, roser og nedvekst
De fleste erkjenner at evig økonomisk vekst ikke er bærekraftig, men de som tar til orde for å avvikle veksten, blir ofte latterliggjort. Tiden er definitivt inne for å starte diskusjonen om hvordan vi kan forlate vekstsamfunnet.
Gjelden finansmarkedene elsker
Veksten i finansmarkedene og økningen i offentlig gjeld er nært forbundet. For det kan virke som markedene er mer avhengig av gjelden enn statene.
De multinasjonale må betale
Altfor lav. For lett å fjerne. Det er mye å utsette på Joe Bidens forslag til global selskapsskatt. Men nyvinningen kortslutter selve funksjonsmåten til skatteparadisene, og baner vei for nye tiltak mot bekvemmelighetslover.
Arbeide mindre for å forurense mindre
Mye tyder på at kortere arbeidsuke vil bidra til både å redusere klimagassutslipp og gi en bedre fordeling av arbeid og formue. Men mange lar seg fortsatt skremme av ideen. Det viser debatten om 28-timers arbeidsuke i Frankrike.
Hvorfor amerikansk fagbevegelse taper mot Amazon
Hollywood-kjendiser, journalister, ledende politikere og selv landets president støttet fagorganiseringen av Amazons lager i Bessemer i Alabama. Men ikke arbeiderne. Er press fra Amazon nok til å forklare nederlaget?
Plattformpopulismens profitable farse
I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.