Dollaren er dominerende i det internasjonale valutasystemet, men den er en nasjonal valuta, underlagt nasjonale interesser og politikk. Flere økonomer mener at løsningen på mange lands finansieringsproblemer ligger rett foran øynene våre: IMFs spesielle trekkrettigheter.
Brødrene Behn grunnla International Telephone & Telegraph som et telefonselskap i 1920. Innen få tiår var det blitt et av verdens største konsern. Som med dagens tech-giganter var støtte fra den amerikanske staten uunnværlig for selskapets ville vekst.
Mens de europeiske landene intensiverer grenseovervåkingen for å stanse migranter, holdes grensene åpne for handel uten hensyn til sosial dumping. Begge problemene kan løses med gjeninnføring av tollmurene, som nærmest har blitt fjernet siden slutten av 1980-tallet.
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
Lykken er ikke alle forunt. Nye lykkemålinger viser at mellominntektslandene er i ferd med å bli lykkeligere enn de rikeste landene.
Kollapsen til Silicon Valley Bank i mars ga en følelse av déjà vu med stupende aksjemarkeder, forsikringer om at det ikke er noen grunn til panikk, statlig redning av skjødesløse investorer og løfter om grundig etterforskning.
I mediene dekkes økonomien ofte på samme måte som værmeldingen. Det meldes om pent og dårlig vær uten at man sier noe om årsakene. Det er særlig tilfellet med valutakurser, hvor en valuta skiller seg ut med evig uvær.
Et slør av mystikk omgir Det internasjonale pengefondet (IMF). Utlånsreglene synes å variere stort etter politiske motiver: drakoniske innstramminger for noen, grenseløs sjenerøsitet for andre. Hvordan ser de ansatte på fondets rolle i verden?
Å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass er lettere for USA enn Europa. Flere eksportland ønsker heller ikke å støte fra seg Russland og er lite villige til å erstatte russisk energi.
Dagens politiske ledere ligner rørleggere som forsøker å stanse en vannlekkasje i en tegnefilm. Uansett hva de gjør spruter det ut vann et sted. Deflasjon eller spekulasjonsbobler, inflasjon eller resesjon – det nyliberale rørleggeriet flytter på problemene, snarere enn å reparere dem.
Etter finanskrisen ble mange begeistret for ideen om en alternativ valuta. Tross løftene har bitcoin blitt lite annet enn et spekulasjonsobjekt, med store omkostninger for miljø og småsparere.
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.
De fleste erkjenner at evig økonomisk vekst ikke er bærekraftig, men de som tar til orde for å avvikle veksten, blir ofte latterliggjort. Tiden er definitivt inne for å starte diskusjonen om hvordan vi kan forlate vekstsamfunnet.
Veksten i finansmarkedene og økningen i offentlig gjeld er nært forbundet. For det kan virke som markedene er mer avhengig av gjelden enn statene.
Altfor lav. For lett å fjerne. Det er mye å utsette på Joe Bidens forslag til global selskapsskatt. Men nyvinningen kortslutter selve funksjonsmåten til skatteparadisene, og baner vei for nye tiltak mot bekvemmelighetslover.
Mye tyder på at kortere arbeidsuke vil bidra til både å redusere klimagassutslipp og gi en bedre fordeling av arbeid og formue. Men mange lar seg fortsatt skremme av ideen. Det viser debatten om 28-timers arbeidsuke i Frankrike.
Hollywood-kjendiser, journalister, ledende politikere og selv landets president støttet fagorganiseringen av Amazons lager i Bessemer i Alabama. Men ikke arbeiderne. Er press fra Amazon nok til å forklare nederlaget?
I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.
De politiske tiltakene for å dempe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien, synes bare å ha akselerert grunntendensene i samfunnet. Ulikhetene øker, og arbeidslivet blir stadig usikrere.
Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.
Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.
Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.
For bare få år siden syntes Kina å ha monopol på sjeldne jordarter, de spesielle metallene som brukes i høyteknologiprodukter, men importerer nå mer enn landet eksporterer. Likevel truer Kina stadig med å stanse leveransene til USA.
Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.