Klimatisering

Klimatiseringens framtid er ikke lenger i USA. Amerikanerne bruker fortsatt stadig mer strøm til klimaanlegg, som følge av større hus og global oppvarming, men salget stagnerer, siden de fleste nøyer seg med å skifte ut ødelagte anlegg. Nye kunder har dukket opp i de framvoksende landene med en gryende urban middelklasse. I Kina har Willis Carriers oppfinnelse bokstavelig talt invadert alle de store byene. 200 millioner klimaanlegg ble solgt her mellom 2010 og 2016. Innen 2020 kan landet kjøle ned mer luft enn USA. Til sammenligning er India i liten grad avkjølt (to–tre prosent av boligene), men potensialet er enormt. Storbyene er gigantiske, og klimaet hett og vått. Under den ekstreme heten sommeren 2015 nådde termometeret rekordhøye 62 grader i Bhubaneswar øst i landet. For middelklassen er kunstig kulde ikke lenger utilgjengelig, og de siste ti årene har salget av klimaanlegg vokst med 15–20 prosent i året. I 2013–2014 ble det solgt 3,3 millioner anlegg. Air condition er blitt så attraktivt at bilreklamer ikke lenger skryter av hvor raskt bilen akselererer, men hvor raskt den kjøles ned. Hver sommer setter økt strømforbruk landets skrøpelige strømnett på prøve. De hyppige strømbruddene utarter iblant i gigantiske sammenbrudd, som 30. og 31. juli 2012, da 600 millioner indere mistet strømmen. Markedet er allerede godt etablert i Japan, Sør-Korea og i golflandene hvor du kan stå på ski i kjøpesentrene mens det er førti grader utenfor. Det vokser nå raskt i Brasil, Indonesia, Nigeria, Filippinene og Mexico. 700 millioner klimaanlegg vil selges innen 2030, mener Lawrence Berkeley Laboratory, og 1,6 milliarder innen 2050. Resten av planeten vil da nærme seg USA og fanges i en ond sirkel hvor klimatiseringen forverrer den globale oppvarmingen og får folk til å bruke klimaanleggene enda mer. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville er medredaktør, franske Le Monde diplomatique.