President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
Det er tydeligvis ikke mulig å forsikre seg mot klimaendringene.
Kriger ender sjelden i total seier for en av partene. Unntaket er andre verdenskrig, som likevel er blitt den foretrukne analogien for historieløse ledere og kommentatorer.
Det strider mot grunnprinsippet i moderne rett, men verken i Palestina eller Frankrike synes kollektiv avstraffelse å tilhøre fortiden.
Bøndene i Europa har i lang tid balansert på en knivsegg. Nå har de fått nok.
I den ene konflikten står USA og EU på det angrepne landets side, i den andre på angriperens.
EU synes å ha bestemt seg for å gjenta fortidens feiltrinn med lite gjennomtenkte utvidelser.
Mens mye av dagens journalistikk går seg stadig mer vill i jakten på klikk med sjokk og sensasjoner, har Le Monde diplomatique holdt stø kurs. Mer enn noensinne trengs det en virkelig selvstendig kvalitetsjournalistikk.
Sett fra Afrika er den europeiske migrasjonspolitikken hyklersk. Parallelt med en krigersk retorikk oppmuntres det til arbeidsutvandring fra Afrika for å bøte på manglende arbeidskraft i Europa.
I lang tid oppmuntret de franske elitene landets rike til å ta kontroll over informasjonsmidlene. Nå har tonen endret seg.
Reaksjonene på opptøyene i franske byer de siste tiårene viser i hvor stor grad det politiske landskapet i Frankrike har blitt forflatet av sikkerhetsbesettelse og etnonasjonalisme.
Meloni-modellen – nasjonalistisk, men pro-europeisk og forankret i NATO – har spredt seg over hele kontinentet etter Russlands invasjon av Ukraina.
Mens russiske leiesoldater med hakekors-tatoveringer hevder at de driver med «avnazifisering» i Ukraina, brukes også historien som våpen i de vestlige parlamentene.
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
President Emmanuel Macron har tvunget igjennom sin ekstremt upopulære pensjonsreform. Det vil føre til oppsving for ytre høyre og svekke tiltroen til politikken.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
På tre hundre år har matsminking gått fra å være lite kontrollert og straffbart til å bli vanlig industriell praksis.
Offentlige myndigheters politikk er ofte bestemmende for hvordan innvandring blir oppfattet.
For å løse dagens kriser for miljø, samfunn og demokrati må den rådende «liberale radikalismen» erstattes av en motsatt radikalitet. Men det forutsetter en annen venstreside enn den striglete, sosialliberale varianten som i dag er dominerende.
Grønne partier er i ferd med å innta regjeringskontorene i Tyskland og andre europeiske land for å endre systemet fra innsiden. Men så langt har maktutøvelse endret miljøpartiene mer enn de har forandret systemet.
Migrantkrisen på den hviterussiske grensen er ikke et stort komplott mot EU. Den handler snarere om en nokså enkel bumerang-effekt.
Et hus med hage, langt unna storbyens kjas og mas. I Frankrike lar stadig flere byboere seg friste av tanken om et liv på landet i kjølvannet av koronapandemien. Det har fått mediene til å spå et løft for landsbygda. Men virkeligheten på bakken tilsier noe annet.
Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før koronapandemien.
