Naturressurser finansierer

En modell for ideen om en samfunnslønn finnes i Alaska. Der innførte man allerede i 1983 en type borgerinntektssystem, en såkalt dividende (utbytte). The Alaska Permanent Fund, som ble etablert for å sikre befolkningens felles arverettigheter til olje- og andre naturressurser, fordeler hvert år deler av overskuddet fra investeringer i aksjer, obligasjoner og statlig eiendom. Mottakerne er samtlige kvinner, menn og barn som har vært bosatt i Alaska i minst ett år.

Det årlige utbyttet varierer, og i 2003 ble det utbetalt 1107 dollar, den laveste dividenden på mange år. I 2000 var beløpet i underkant av 2000 dollar per person. Det betyr at en familie på fire mottok tilsvarende rundt 75.000 kroner.1

I Sør-Afrika har det også vært omfattende diskusjoner rundt forslaget om å innføre en månedlig grunninntekt på 100 rand (omtrent 100 kroner) til alle mellom 7 og 65 år. Fattigdommen i Sør-Afrika er omfattende og arbeidsløsheten er høy. Derfor har fagforeninger kjempet for den konstitusjonelle rettigheten til en universell ytelse til alle fra vugge til grav. En slik ytelse vil løfte 22 millioner mennesker ut av dyp fattigdom.

Også i Brasil skjer det en lignende utvikling. Den 8. januar i år signerte president Lula en oppsiktsvekkende lov som skal utrydde sult og utjevne sosiale forskjeller i en av verdens minst egalitære stater. Det handler om det ambisiøse prosjektet om å etablere en «betingelsesløs grunninntekt, eller borgerinntekt» for alle brasilianske statsborgere og utlendinger som har bodd i Brasil i fem år eller mer. Inntekten skal utbetales månedlig med samme beløp til alle, og «dekke minimumsutgifter til mat, bolig, utdannelse og helseomsorg».

Loven trer i kraft i 2005 og vil realiseres trinnvis ved å gi prioritet til de mest trengende lagene av befolkningen. Lovens ambisjon er likevel å gradvis erstatte de behovsprøvde ordningene som i dag er lite sjenerøse. Disse fungerer også dårlig ettersom over 50 prosent av den aktive befolkningen arbeider utenfor det offisielle arbeidsmarkedet. De fanger dermed ikke opp de reelle behovene.

Finansieringen av borgerinntekten skal blant annet baseres på renter av investeringer i Brasils naturressurser. Den kan med andre ord betraktes som et utbytte basert på felles goder.