Ideologisk bombardement

I mer enn et halvt århundre har den globale scenen vært preget av én aktør – USA. Selv om amerikanernes tilstedeværelse i verdensøkonomien er mindre allestedsnærværende enn for 25 år siden, er den fremdeles sterkt dominerende. Landet er hjemmebane for de fleste selskapene som saumfarer kloden etter markeder og profitt. Dessuten er USA vertsland for en rekke internasjonale institusjoner, blant annet FN, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. USA er en kultureltelektronisk kjempe. Landets overlegenhet er synlig overalt, og til økende misnøye, skal vi tro en britisk diplomat som ble sitert av den amerikanske akademikeren Samuel P. Huntington: «Det er bare i USA at vi kan lese at verden ønsker seg et amerikansk lederskap. Alle andre steder leser vi om den amerikanske arrogansen og unilateralismen» .

Verdens syn på oss er imidlertid ikke like avslørende som hvordan vi ser på oss selv. Forstår de som bor i dette overlegne landet sin egen og sitt lands situasjon? Er det virkelig så åpenbart for alle at de i sine daglige gjøremål er med på å dominere verdensordenen? Når uttrykker folk i USA uro over de byrdene de påfører andre – og til tider seg selv? (…)