Latin-Amerika

Muslimsk feminisme

Kvinner og politikk i Midtøsten

Posted on

Studier om feminisme og dens samspill med islam er ennå sjelden vare
på fransk. Derfor vil det sosiopolitiske studiet til Sonia Dayan-Herzbrun,
Femmes et politique au Moyen-Orient (Kvinner og politikk i Midtøsten)
leses med stor interesse.1 Boken viser at
helt siden andre halvdel av 1800-tallet har kvinner spilt avgjørende roller
i nasjonalistiske bevegelser i denne regionen hvor islam er den mest
utbredte trosretningen. «På den ene siden har man de som jobber for å finne
en overensstemmelse mellom islam og kvinnefrigjøring. På den andre siden er
det de som framhever det karakteristiske om at muslimske kvinner domineres,
uavhengig av hvilket samfunn de befinner seg i», skriver forfatteren. Hun
unngår dermed den vanlige oppfatning for heller å kunne analysere gitte
samfunnssituasjoner og noen bestemte kamper.



Palestina og Egypt så de første kampene for nasjonal frigjøring og for
kvinnefrigjøring i Midtøsten - noe historien har behandlet dårlig og som
ennå er i virke. Faktisk kan ikke mann-kvinne-forholdet ses uavhengig av
koloniherredømmet: «Hvordan kan man ta del i mennenes kamp, avfeie det
foraktfulle blikket som de fleste vestlige gir arabiske og muslimske
samfunn, og ikke dekke til polygami, familievold eller drap?». Det er slike
spørsmål mange av de kjente kvinnefigurene har stilt. En av dem var Huda
Sharawi som ledet feministbevegelsen i Egypt fra 1923 til 1947 og som også
var den første kvinnen til å kaste sløret.

Forfatteren Dayan-Herzbrun stiller seg særlig kritisk til nasjonalismen
som har oppstått og de militante aktivistene som har dukket opp. Hun spør
seg om ikke dagens markante oppsving i bruken av slør er den måten både frie
og ufrie kvinner får innpass i offentlige og politiske rom som
frigjøringskampene ikke har klart å åpne for dem? Ved å støtte autoritære og
korrupte regimer som ennå undertrykker kvinner, hvordan skal Vesten klare å
framstå som en frigjører? I Midtøsten er det en annen og mer kompleks
sammensetning av privatliv og politikk enn i Vesten, der feminister mener
«privatliv er politikk». Hvilke tanke- og handlingsmåter skal man da benytte
for å kjempe mot allmenn underkastelse? For feminisme er ikke en holdning,
men en kamp som går via kunnskaper som man skal dele og via en solidaritet
som man må bygge.

Abderrahim Lamichichi er mer kritisk. I boken Femmes et Islam,
L¹impératif universell d¹égalité
(Kvinner og Islam, Et universelt krav
om likhet) åpner han med en oppsiktsvekkende tilstandsrapport om kvinners
plass i dar al-Islam («islams hus»). Den svært så kunnskapsrike forfatteren
går tilbake til «islams gullalder» for å understreke det som for ham er en
virkelig tilbakegang. Dette gjelder spesielt med hensyn til erotikk, sex og
lyst, men også i forhold til samfunn, utdanning og arbeid. Tilbakegangen har
mer å gjøre med lokale tradisjoner og undertrykkende politiske regimer enn
med islam som religion - selv om denne lett kan manipuleres av
fundamentalister.

Mer optimistisk blir Lamichichi når han tar for seg muslimske kvinners
rolle i Europa. Han vedder på at reformeringen av islam vil gå via dem. Han
sier at debatten om den franske regjeringens ratifisering av en lov som
forbyr prangende religiøse symboler på skolen «førte til dyp splittelse
innen alle tankeretninger, og i alle politiske, faglige og religiøse
organisasjoner». Likevel er den profilen han tegner av det islamske
landskapet i Frankrike alt annet enn stereotypisk: «islam i Frankrike gir
bildet av en fredelig religion som er godt forankret i det franske
samfunnet».

Marina da Silva. Oversatt av C.S.C.

1 Sonia Dayan-Herzbrun, Femmes
et politique au Moyen-Orient, L¹Harmattan, Paris, 2006, s. 159 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver