For å motvirke USAs økonomiske og finansielle kvelertak har regjeringen på Cuba de siste årene liberalisert landets statsstyrte økonomi. Mens stadig nye private selskaper dukker opp, er et nytt oligarki i ferd med å etablere seg.
Inntil nylig støttet USA militærkupp for å bevare kontroll i Latin-Amerika. Nå vinner ytre høyre terreng med en svekket venstreside og økende organisert kriminalitet. Det passer perfekt for Det hvite hus.
El Salvadors president Nayib Bukele kaller seieren over landets gjenger et mirakel. I virkeligheten har den krevd opphevelse av rettsstaten og fengsling i industriell skala.
Donald Trump fortsetter sin aggressive politikk i Latin-Amerika. Etter at han har forbudt Venezuela å forsyne Cuba med olje, har det allerede kriserammede landet havnet i en desperat situasjon.
Latinamerikansk abstrakt kunst fikk et gjennomslag på 1960- og 1970-tallet mye takket være et lidenskapelig kunstnerisk engasjement med institusjonell forankring. Men promoteringen av det rent estetiske ved kunsten var et høyst politisk valg.
Monroe-doktrinen er tilbake. USA flekser igjen muskler i Latin-Amerika for å sikre ubestridt kontroll over sin «bakgård».
Under påskudd om miljøvern og bekjempelse av organisert kriminalitet har USA trappet opp sin militære tilstedeværelse i Ecuador, med presidentens velsignelse, men mot folkets vilje.
Xiomara Castro og venstreregjeringen hennes har gjort store sosiale framskritt etter at de kom til makten i 2022. Men ikke alle løftene har blitt holdt. Det kan få konsekvenser i valget 30. november.
Siden 1959 har USA ført økonomisk krig mot Cuba, og finansiert høyreekstreme opposisjonsgrupper med base i Florida. I Havanna sliter en ny generasjon med å finne et annet politisk utløp for sin frustrasjon.
«Motorsagkuttene» til president Javier Milei har dempet inflasjonen i Argentina, men gitt innbyggerne større utgifter og staten enda mer gjeld. Likevel er det ingen opprørsstemning i landet.
For å hindre kinesisk eierskap og senke utgiftene for amerikanske skip har Trump truet med å ta kontroll over Panamakanalen. Helt fra kanalen først ble påtenkt, har den blitt preget av amerikansk innblanding.
I november innviet Perus president Dina Boluarte og Kinas leder Xi Jinping megahavna Chancay. Mens innbyggerne krever investeringer i lokalsamfunnet, frykter USA en fordekt militarisering.
I oktober 2019 tvang et stort folkeopprør den sittende høyreregjeringen til å starte prosessen med å bytte ut grunnloven fra Pinochet-diktaturets dager. Over fem år senere har lite endret seg i Chile.
Claudia Sheinbaum vant ikke valget bare på grunn av forgjengerens historiske popularitet, men også som følge av venstresidens lange engasjement på bakkeplan.
Volden mellom gjengene og ordensstyrkene har blusset opp igjen for fullt i Haiti. Den kenyanske politistyrken som kom til landet i sommer, synes ikke å ha gjort situasjonen bedre.
1. oktober gikk Andrés Manuel López Obrador av. Han har vært en av de mest populære presidentene i Mexicos historie, til tross for enkelte politiske skuffelser.
Det siste tiåret har Venezuela opplevd alle mulige indre problemer og innblanding utenfra. Og presidentvalget i juli har bare gjort vondt verre.
Ingen land har større tetthet av psykologer enn Argentina, og en stor del av dem driver med psykoanalyse. Men de blir nå utfordret av enklere terapier og selvhjelpstenkning.
President Javier Milei har gått til frontalangrep mot Argentinas «parasittiske» kultursektor. Men ønsket om å skjære ned sektoren handler mer om politikk enn om økonomi.
I lille Guatemala ligger et privat universitet som er blitt hyllet av nyliberalismens nestorer. Tidligere studenter og forelesere er derimot uenige om universitetet er frihetens forpost eller et grunt forsvar for monopoler og oligarker.
I fjor ble over 1400 personer kidnappet og 2500 drept i Haitis hovedstad Port-au-Prince, og gjengvolden har i år blitt enda mer ekstrem. De siste tiårene har landet opplevd jordskjelv, orkaner, kolera og en feilslått internasjonal bistand. Landets lange ferd mot undergangen, som forfatteren Serge Quadruppani så allerede under et besøk i 1999, fortsetter. Med utgangspunkt i notatene fra den gang har han skrevet denne novellen.
Ukraina får jevnlig nytt påfyll av soldater som verken er lokale rekrutter eller frivillige motivert av kampen mot Russland, men leiesoldater som gjør det for pengene. Mange av dem kommer fra Colombia, som har spesialisert seg på den typen eksport.
