20. mai 1940, kun to dager etter «programmet» for å deportere den tatarske befolkningen var innledet, konkluderte KGBs forgjenger NKVD1 tilfreds og med kirurgisk presisjon at 183 155 krimtatarer var på vei mot Sentral-Asia. De ble utvist for forræderi, for å ha tjent den tyske fienden.
Det tok de 20 000 mennene fra det hemmelige sovjetiske politiet kun 48 timer å gjennomføre utrenskningen. Alt etter hvor ivrige politimennene var, fikk noen av tatarene ta med seg klær og personlige ting, andre ikke. De fikk alt fra femten minutter til én time, sjelden mer, på å samle seg på byenes torg. Buskap og eiendommer ble forlatt og raskt overtatt av de «slaviske» nybyggerne sovjetstaten hadde mobilisert for å erstatte den deporterte befolkningen.
Flesteparten av de deporterte var kvinner, barn og gamle (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
