Et flertall av russerne støtter fortsatt militæroperasjonene, til tross for magre resultater på slagmarken. Men kritikken mot landets «elite» blir stadig krassere både hos krigstilhengerne og -motstanderne. Klarer ikke Kreml å snu situasjonen i Ukraina, kan krigen fort ende med å bli en kamp om et nytt Russland.
Vladimir Putins mobilisering av reservister har skapt store protester i Russland, og mange forsøker å komme seg ut av landet. Misnøyen vil sannsynligvis øke etter hvert som de økonomiske problemene blir verre.
Oligarkene tjente seg søkkrike på privatiseringspolitikken som lovet å gjøre de tidligere sovjetrepublikkene fri og velstående på 1990-tallet. I tiår har formuene deres vært hjertelig velkomne i Vesten. Nå går mange av dem en dyster tid i møte.
Kreml bruker stadig oftere rettsvesenet til å forfølge opposisjonelle. Samtidig har fangetallet i Russland blitt mer enn halvert de siste tjue årene. Det betyr på ingen måte at straffesystemet er blitt mer humant.
Etter et godt resultat i parlamentsvalget i september håpet en ny generasjon kommunister å bli den viktigste opposisjonen i Russland. Så kom krigen. Siden har partiledelsen støttet Putins krig og rensket partiet for dissidenter.
Juliette Faure om Russlands hauker
Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
Emosjonelle tirader eller rasjonelle argumenter? Statspropaganda eller offentlig opplysning? Det blir stadig flere politiske debattprogrammer på russisk tv. Selv om programlederne er tro mot Kreml, gir programmene et overraskende rom for meningsmangfold.
Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.
Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.
Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.
De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.
Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.
I 2017 avkriminaliserte Russland vold i nære relasjoner som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året. Nå gjør russiske kvinner opprør mot et mangelfullt lovverk og skremmende holdninger.
Utfordrer Russland Vesten for å vende oppmerksomheten bort fra interne problemer eller forsøker Kreml, sammen med Kina, å danne et nytt internasjonalt system uten amerikansk dominans?
På begynnelsen av 2000-tallet brukte Vladimir Putin kampen mot korrupsjon til å ta tilbake makten oligarkene hadde fått under Jeltsin. Femten år senere er underslag og utpressing fortsatt en integrert del av russisk kapitalisme.
I to år har mange framtredende demokrater hevdet høylytt at Trump jobber for Putin. Til deres store skuffelse avviser spesialetterforsker Robert Muellers sluttrapport blankt anklagene.
Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.
I tre år har amerikanske politikere og presse rast mot angivelig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Tjue år tidligere gjorde amerikanerne alt for å redde en syk og diskreditert president – i demokratiets navn.
Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.
Etter Sovjetunionens kollaps har russiske politikere og intellektuelle lett etter en ideologisk erstatning for kommunismen. Mange har funnet den i 1800-tallets kosmisme og dens forsøk på å forene religiøs tradisjonalisme med teknologisk optimisme.