Hva vil Russland?
Utfordrer Russland Vesten for å vende oppmerksomheten bort fra interne problemer eller forsøker Kreml, sammen med Kina, å danne et nytt internasjonalt system uten amerikansk dominans?
Samme system fra Jeltsin til Putin
På begynnelsen av 2000-tallet brukte Vladimir Putin kampen mot korrupsjon til å ta tilbake makten oligarkene hadde fått under Jeltsin. Femten år senere er underslag og utpressing fortsatt en integrert del av russisk kapitalisme.
Journalistikkens Tsjernobyl
Etter at Donald Trump ble valgt har anerkjente medier verden over hevdet at Kreml kontrollerer Det hvite hus. Er fornuftens forsvarere blitt paranoide?
En gavepakke til Trump
I to år har mange framtredende demokrater hevdet høylytt at Trump jobber for Putin. Til deres store skuffelse avviser spesialetterforsker Robert Muellers sluttrapport blankt anklagene.
Tvungen ukrainisering
Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.
Da USA blandet seg inn det russiske presidentvalget
I tre år har amerikanske politikere og presse rast mot angivelig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Tjue år tidligere gjorde amerikanerne alt for å redde en syk og diskreditert president – i demokratiets navn.
Eksportkredittbyråenes ukjente rolle
Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.
Russlands kosmiske visjon
Etter Sovjetunionens kollaps har russiske politikere og intellektuelle lett etter en ideologisk erstatning for kommunismen. Mange har funnet den i 1800-tallets kosmisme og dens forsøk på å forene religiøs tradisjonalisme med teknologisk optimisme.
Putins usosiale ansikt
Midt i en økonomisk krise har russiske myndigheter bestemt seg for å heve pensjonsalderen med flere år, men skåne de økonomiske elitene. Det har slått sprekker i Putins popularitet.
Det ensomme Russland
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Ikke lenger fiender, men heller ikke venner
Kina og Russland har lagt bak seg gamle krangler og grensestrider, men Kreml både frykter og trenger Kinas nye økonomiske muskler.
Hva håper russerne å oppnå i Syria?
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
Russlands iranske balansekunst
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
Velkommen til den nye atomalderen
Mens demokratene og mediene er oppslukt av teorier om et russisk komplott mot det amerikanske demokratiet, utnytter Pentagon hysteriet for å blåse opp militærbudsjettene og få nye konvensjonelle våpen og atomvåpen.
Putin og patriarken
Alt tyder på at Vladimir Putin blir gjenvalgt 18. mars. Etter de store demonstrasjonene i 2012 bestemte han seg for å mobilisere befolkningen rundt noe annet enn seg selv: å forsvare tradisjonelle russiske verdier mot Vesten.
Kosakkenes dilemma
De fleste kosakkene har ingen problemer med den vanligvis smertefrie synergien mellom kirken og staten, men et mindretall mener at de ikke har lært av fortiden.
Trump og de allmektige russerne
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».
Revolusjonens århundre
Revolusjonen i Russland formet forrige århundre. Og nesten tretti år etter Sovjetunionens kollaps er spøkelsene tilbake
Med, for eller mot folket
Bolsjevikene gjorde den russiske arbeiderklassen til en spydspiss for revolusjonen, men interesserte seg ikke for den overveldende majoriteten i Det russiske riket i 1917: bøndene.
Den store omveltningen
Slik vokste den russiske revolusjonen frem.
Da de revolusjonære tvilte
Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.
Da verdensrevolusjonen møtte realpolitikken
I sitt første tiår revurderte Sovjetunionen stadig sin utenrikspolitikk, revet mellom ambisjonen om å spre revolusjonen og behovet for å sikre makten i hjemlandet.
Masseutdannelse
200 000 lærere lærte fem millioner mennesker å lese og skrive i 1921, og sju millioner innen 1922 var over.
Digital suverenitet og nettkriminalitet
Etter andre verdenskrig utviklet Sovjetunionen sine egne datasystemer. Siden har Russland dyrket en original form for digital suverenitet, som også har gitt russerne en appetitt på hacking og datakriminalitet.
Kunsten å markere en revolusjon uten revolusjon
Hvordan markere hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen i 1917 uten å oppfordre til masseprotester mot dagens regime? Russiske myndigheter vil lære av historien.