Russland forklart av varmen. Russiske byer varmes opp av en foreldet etterlevning fra Sovjettiden. Verdens største og eldste oppvarmingssystem er kostbart og energisløsende, men en modernisering vil koste Putin dyrt.

Putins vintershow ødelegger Russlands kyst. Kaos, korrupsjon og absurd pengebruk har skapt et olympisk skikompleks rundt Russlands eneste badeby ved Svartehavet.

For innbyggerne i Sotsji vil OL forandre alt og ingenting.

Hvordan bør historien om Russland siden 1991 skrives, som en historisk normalisering eller et sjokkterapeutisk nederlag?

Mens vestlige medier konkurrerer om å sammenligne Putin med Stalin, pågår det en intens debatt i Russland om fortidens politiske forbrytelser og sosiale framskritt.

Russland frir til den muslimske verden ved å framheve landets muslimske røtter. Moskva ser på seg selv som en naturlig bro mellom Vesten og den muslimske verden, og spiller på den generelle misnøyen med USAs ensidige utenrikspolitikk for å vinne en privilegert posisjon blant muslimene. Men kan Russland få en slik posisjon uten å gi det muslimske Tsjetsjenia selvstendighet?

Hvorfor er Putin så populær i den russiske befolkningen? Etter at presidenten erklærte seg som kandidat til denne månedens parlamentsvalg, økte oppslutningen om hans parti markant. Putins prosjekt har hele tiden vært å sikre seg kontroll over landets råvarerikdommer, og å gjenoppbygge en konkurransedyktig industri som kan utfordre Vestens multinasjonale selskaper. Selv om det russiske demokratiet har mange skavanker, er landet igjen blitt en sentral geopolitisk aktør.

Regionale russiske valg finner sted i mars 2007, parlamentsvalg 2. desember og presidentvalget avgjøres 8. mars 2008. Men hva er status for Russland i dag? Landet har hatt suksess innen olje- og gassproduksjon, og dessuten i sektorer som metallindustri, aluminium, våpenproduksjon og matvareforedling. Russland har hatt en sterk forbruksvekst og tilbakebetalt den statlige utenlandsgjelden. Således kunne president Putin nylig gå ut og uttrykke bekymring over USAs «unilaterale handlinger», og over USAs nye strategiske våpensystemer som krever «tilmålte svar». Putin var også mektig nok til å «nasjonalisere» Yukos Oil ? nettopp da dette selskapet var i ferd med å fusjonere med Sibneft, og sammen med amerikanske ExxonMobile og Chevron-Texaco forberede en massiv innføring av amerikansk kapital i oljefeltene i Sibir. Ifølge en observatør mangler de russiske elitene nasjonalfølelse: «De bor i utlandet der barna deres studerer og styrer deres besittelser i Russland som plantasjer.» Likevel havner Russland på 102. plass (av 130 land) rangert etter økonomisk frihet. Transparency International plasserer landet blant de meste korrupte. Reportere uten grenser gir Russland en 147. plass (av 168) på listen over lands pressefrihet ? etter Sudan og Zimbabwe!

Russland er verdens tredje mest livsfarlige land for journalister. Russiske journalister som ikke orker å risikere trusler, bortføring eller død, driver med utstrakt selvsensur. Redaktørene kontrollerer innholdet i alle tekster. Avisene er avhengig av den statlig kontrollerte distribusjonen. I den mer gjenstridige avisen Novaja Gazeta, der Anna Politkovskaja jobbet, har nå fem kolleger blitt drept. De er herdede pressefolk. ? Vi har ikke tenkt å holde oss borte fra Tsjetsjenia, sier de i avisen.

I Tsjetsjenia ser det imidlertid ikke ut til at de militære ønsker en slutt på krigen.

Russlands økte spenning i forholdet til Vesten og det russiske diplomatiets nederlag både i Georgia og Ukraina har skapt debatt om president Putins utenrikspolitikk i enkelte kretser i Moskva. Midtveis i sin andre presidentperiode ser Putin ut til å mangle en strategi. Men er en ny kursendring på gang? I løpet av 2005 har Russlands tilnærming til Kina skutt fart, og dette nører opp under spekulasjonene. Samtidig gjør den høye oljeprisen underverker for russisk økonomi.

Den mytiske og uutgrunnelige «russiske sjel» er for noen en blanding av revolusjonsromantikk og skjebnetro. For andre er dens sjel en sammensmelting av markedets herligheter og religiøsitet. I Russland begynner menneskelighet å bli en mangelvare. Putins demonstrative maktbruk, der staten viser sin politimessige styrke ved enhver anledning, avslører samtidig hans manglende evne til å bygge en rettsstat. I 2004 kontrollerte sju personer i kretsen rundt presidenten 40 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet. Det politiske rommet i Russland eksisterer kun i form av blendverk og iscenesettelse.

Markedsliberalismen har langt ifra svart til forventningene i det russiske folket, og det i så stor grad at arven fra Sovjetunionen fremstår i et nytt og mer fordelaktig lys.

Arrestasjonen av oljemagnaten Mikhail Khodorkovskij markerer starten på et generaloppgjør mellom Kreml og de russiske oligarkene. Yukos-sjefen har satt penger i opposisjonspartier, og satset på enda større innflytelse over politiske beslutninger etter valget på ny nasjonalforsamling i desember.