I tre år har amerikanske politikere og presse rast mot angivelig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Tjue år tidligere gjorde amerikanerne alt for å redde en syk og diskreditert president – i demokratiets navn.
Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.
Etter Sovjetunionens kollaps har russiske politikere og intellektuelle lett etter en ideologisk erstatning for kommunismen. Mange har funnet den i 1800-tallets kosmisme og dens forsøk på å forene religiøs tradisjonalisme med teknologisk optimisme.
Midt i en økonomisk krise har russiske myndigheter bestemt seg for å heve pensjonsalderen med flere år, men skåne de økonomiske elitene. Det har slått sprekker i Putins popularitet.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Kina og Russland har lagt bak seg gamle krangler og grensestrider, men Kreml både frykter og trenger Kinas nye økonomiske muskler.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
Mens demokratene og mediene er oppslukt av teorier om et russisk komplott mot det amerikanske demokratiet, utnytter Pentagon hysteriet for å blåse opp militærbudsjettene og få nye konvensjonelle våpen og atomvåpen.
Alt tyder på at Vladimir Putin blir gjenvalgt 18. mars. Etter de store demonstrasjonene i 2012 bestemte han seg for å mobilisere befolkningen rundt noe annet enn seg selv: å forsvare tradisjonelle russiske verdier mot Vesten.
De fleste kosakkene har ingen problemer med den vanligvis smertefrie synergien mellom kirken og staten, men et mindretall mener at de ikke har lært av fortiden.
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».
Revolusjonen i Russland formet forrige århundre. Og nesten tretti år etter Sovjetunionens kollaps er spøkelsene tilbake
Bolsjevikene gjorde den russiske arbeiderklassen til en spydspiss for revolusjonen, men interesserte seg ikke for den overveldende majoriteten i Det russiske riket i 1917: bøndene.
Slik vokste den russiske revolusjonen frem.
Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.
I sitt første tiår revurderte Sovjetunionen stadig sin utenrikspolitikk, revet mellom ambisjonen om å spre revolusjonen og behovet for å sikre makten i hjemlandet.
200 000 lærere lærte fem millioner mennesker å lese og skrive i 1921, og sju millioner innen 1922 var over.
Etter andre verdenskrig utviklet Sovjetunionen sine egne datasystemer. Siden har Russland dyrket en original form for digital suverenitet, som også har gitt russerne en appetitt på hacking og datakriminalitet.
Hvordan markere hundreårsjubileet for oktoberrevolusjonen i 1917 uten å oppfordre til masseprotester mot dagens regime? Russiske myndigheter vil lære av historien.
Den 9. februar 1950, da den kalde krigen var på sitt kaldeste, tordnet en ennå ukjent republikansk senator: «Her i hånden min har jeg en liste på 205 personer som utenriksministeren vet er medlemmer i Kommunistpartiet og som likevel fortsatt arbeider for og utformer utenriksdepartementets politikk.» Joseph McCarthy var i…
I fjor høst protesterte russiske lastebilsjåfører mot en ny skatt. Regjeringen var raskt ute og slukket brannen, men noen av lastebilsjåførene nekter å gi seg.
Putin hjelper Assad-regimet for å få større innflytelse i Midtøsten. Hvis det går som han ønsker vil Russland framstå som en fredsskaper. Men faren er stor for en ytterligere destabilisering av regionen og angrep fra IS på russisk jord.
Regjeringene i Ukraina og Moldova drømmer om Vesten, men en liten utbryterrepublikk mellom dem deler slett ikke deres ambisjoner. Transnistria viser Russlands foretrukne strategi for å hindre EUs og NATOs ekspansjon østover.
Etter annekteringen av Krim, de påfølgende sanksjonene og fallet i olje- og gassprisen, har den russiske rubelen stupt. Valutakrisen ripper opp i sårene fra 1990-tallet og avslører gamle strukturelle problemer.
