De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.
Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.
I 2017 avkriminaliserte Russland vold i nære relasjoner som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året. Nå gjør russiske kvinner opprør mot et mangelfullt lovverk og skremmende holdninger.
Utfordrer Russland Vesten for å vende oppmerksomheten bort fra interne problemer eller forsøker Kreml, sammen med Kina, å danne et nytt internasjonalt system uten amerikansk dominans?
På begynnelsen av 2000-tallet brukte Vladimir Putin kampen mot korrupsjon til å ta tilbake makten oligarkene hadde fått under Jeltsin. Femten år senere er underslag og utpressing fortsatt en integrert del av russisk kapitalisme.
I to år har mange framtredende demokrater hevdet høylytt at Trump jobber for Putin. Til deres store skuffelse avviser spesialetterforsker Robert Muellers sluttrapport blankt anklagene.
Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.
I tre år har amerikanske politikere og presse rast mot angivelig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Tjue år tidligere gjorde amerikanerne alt for å redde en syk og diskreditert president – i demokratiets navn.
Nesten 80 prosent av utviklingslandenes gjeld til europeiske myndigheter kommer fra eksportkredittgarantier. Eksportkredittbyråene er de «ukjente gigantene» i den internasjonale finansnæringen. Mange eksportkredittbyrå-støttede prosjekter har hatt negativ virkning på utvikling og miljø eller brutt med menneskerettighetene.
Etter Sovjetunionens kollaps har russiske politikere og intellektuelle lett etter en ideologisk erstatning for kommunismen. Mange har funnet den i 1800-tallets kosmisme og dens forsøk på å forene religiøs tradisjonalisme med teknologisk optimisme.
Midt i en økonomisk krise har russiske myndigheter bestemt seg for å heve pensjonsalderen med flere år, men skåne de økonomiske elitene. Det har slått sprekker i Putins popularitet.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Kina og Russland har lagt bak seg gamle krangler og grensestrider, men Kreml både frykter og trenger Kinas nye økonomiske muskler.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
Mens demokratene og mediene er oppslukt av teorier om et russisk komplott mot det amerikanske demokratiet, utnytter Pentagon hysteriet for å blåse opp militærbudsjettene og få nye konvensjonelle våpen og atomvåpen.
Alt tyder på at Vladimir Putin blir gjenvalgt 18. mars. Etter de store demonstrasjonene i 2012 bestemte han seg for å mobilisere befolkningen rundt noe annet enn seg selv: å forsvare tradisjonelle russiske verdier mot Vesten.
De fleste kosakkene har ingen problemer med den vanligvis smertefrie synergien mellom kirken og staten, men et mindretall mener at de ikke har lært av fortiden.
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».
Revolusjonen i Russland formet forrige århundre. Og nesten tretti år etter Sovjetunionens kollaps er spøkelsene tilbake
Bolsjevikene gjorde den russiske arbeiderklassen til en spydspiss for revolusjonen, men interesserte seg ikke for den overveldende majoriteten i Det russiske riket i 1917: bøndene.
Slik vokste den russiske revolusjonen frem.
Var bolsjevikenes prosjekt iboende autoritært eller gjorde omstendighetene at det sporet av? Spørsmålet ble mye diskutert mens Lenin ennå levde.
I sitt første tiår revurderte Sovjetunionen stadig sin utenrikspolitikk, revet mellom ambisjonen om å spre revolusjonen og behovet for å sikre makten i hjemlandet.
200 000 lærere lærte fem millioner mennesker å lese og skrive i 1921, og sju millioner innen 1922 var over.