Slik en amerikaner ser det

I USA pågår «krigen mot terror» for fullt. Etter 11. september har det omkommet 33 ganger så mange som i World Trade Center -- ikke som ofre for terrorisme, men av den enkle grunn at de ikke har sykeforsikring. Likevel blir vi amerikanere fortalt at vi må gi slipp på alt -- rettigheter, helsetjenester -- for å få «trygghet». Hvor finner vi motstand mot slikt? Den politiske venstresiden kan lære mye av satirikere som Michael Moore og ironiske parodister som Bill Maher, Al Franken og Jon Stewart. For eksempel gjør Stewarts Daily Show «underholdningsnyhetene» hysteriske morsomme, og Bush-administrasjonens aggresjon avkles der den ofte anklager andre for å planlegge nøyaktig det den allerede holder på med. Den humoristiske kritikken er kanskje USAs skarpeste.

Vi tror ikke at amerikanere som folk er mer paranoide eller mer tilbøyelige til å peke ut syndebukker enn andre nasjoner. Selv om noen kommentatorer (både i USA og utenfor) har snakket om at det finnes paranoide drag over det amerikanske livet, har andre framhevet Amerikas glade optimisme og amerikanernes naive tiltro til menneskeheten, deres selvsikre oppfatning av verden som enkel og gjennomsiktelig. Likevel har to typer utpeking av «syndebukker» -- en indre og en ytre -- blitt en integrert del av dagens amerikanske politiske system. Den indre form for utpeking av syndebukker er knyttet til en politisk situasjonen med en høyreside som per definisjon har en minimal «naturlige velgerkrets», bestående av rike næringslivsledere. Denne høyresiden fører en politikk som er svært upopulær når konsekvensene erkjennes. Av den grunn forsøker den å utvide sin valgkrets ved å gjøre visse grupper til syndebukker, og på dette viset overtale folk til å stemme mot sine økonomiske interesser.

For å få folk til å stemme mot seg selv, vektlegger høyresiden temaer for å skape sosial splid. Velgerne splittes på et emosjonelt plan -- abort, flaggbrenning, positiv diskriminering eller homofile ekteskap. Seksuelle og rasemessige minoriteter er åpenbart nyttige for å skape slike sterke affekter. (…)