Faust og kapitalismens alkymi

Det tyske mesterverket Faust har blitt fortolket på svært ulikt vis. Mens det i stor grad ble oversett i Vest-Tyskland, og DDR fortolket Faust som symbol på byggingen av et nytt samfunn, gis Faust i dag et nytt aspekt med den økonomiske krisen: Faust, globaliseringens første entreprenør, er blitt en antihelt.

oktober 2011

Goethe skrev Faust mens industrielle og politiske revolusjoner rystet Europa på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var et livsverk. Han var tjue år da han stiftet bekjentskap med den gamle doktor Faust. Legenden om alkymisten/vitenskapsmannen som drives av et begjær etter allmektighet, dukket opp i middelalderen i Tyskland og ble senere iscenesatt av engelske Christopher Marlowe på slutten av 1500-tallet. Etter en «første» Faust (Urfaust) i 1775 publiserer Goethe Faust 1 i 1808, men han fullfører verket først et halvt århundre senere, i 1831, «under innflytelse av julirevolusjonen i Paris 1830» bemerker litteraturprofessor Michael Jaeger. Denne Faust 2, som Goethe holdt skjult fram til han døde i 82 år gammel i 1832, var lenge fraværende på de tyske teaterscenene, men blir nå satt opp igjen i lys av nye fortolkninger – spesielt fortolkningen til Hans Christoph Binswanger,2 professor emeritus i økonomi og miljø ved Universitetet i Saint Gall (Sveits). Stykket later til å ha fått en overraskende samklang med dagens kapitaliske krise, så vel som ønsket om å forstå årsakene.

VIDEREFØRING AV ALKYMIEN (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal