Avspenning

Kan en avtale mot Benjamin Netanyahu, de ultrakonservative iranerne, den pro-israelske lobbyen som dikterer den amerikanske kongressen og Saudi-Arabia være en dårlig ting? Er Israel riktig land til å belære det iranske regimet når de ikke har signert Ikkespredningsavtalen (TNP), har atombombe og har brutt flere FN-resolusjoner enn noe annet land i verden?

desember 2013

Ifølge seksmånedersavtalen som ble inngått 24. november skal Iran ikke anrike uran over fem prosent i bytte mot en delvis opphevelse av sanksjonene mot landet. Dette er den beste nyheten i regionen siden den arabiske våren brøt ut.

Men med tanke på makten til koalisjonen som er i mot denne nye avtalen, er det mye som tyder på at avspenningen ikke vil vare. Allerede framstiller begge hovedpersonene kompromisset som en stor innrømmelse fra motparten: Obama mener Iran har gitt opp sitt militære atomprogram, mens regimet i Teheran mener USA har innrømmet iranerne rett til atomanriking. Denne pressemeldingskrigen, som må sies å være mindre dødelig enn andre typer kamp, opptar haukene i begge leire: amerikanske seiersmeldinger blir umiddelbart offentliggjort i Iran og får like krigerske uttalelser til svar, som igjen blir kommentert øyeblikkelig i Washington. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal