President Emmanuel Macron var mannen som skulle forsvare demokrati, redelighet og toleranse. Politikken han har ført etter at han kom til makten har vært alt annet enn moderat. Etter «de gule vestenes» opprør mot denne politikken, har Macron tatt et skritt i autoritær retning
Det er nærmest blitt en lovmessighet at alle uttrykk for sosial og politisk misnøye på et eller annet tidspunkt vil bli møtt med insinuasjoner om at onde russiske sosiale medier-genier egentlig står bak.
Konkurranse avler konflikter, snarere enn samarbeid, og når klimakrisen strammer seg til vil det få verden til å gli inn i stadig voldeligere konflikter.
Grunnen til at Assange sitter innesperret på Ecuadors ambassade i London er ene og alene at WikiLeaks det siste tiåret har stått bak avsløringer som har ergret mektige ledere verden over.
I de kommende månedene kan det komme en løsning på en konflikt som har vart i tre kvart århundre.
Hva skjedde i Brasil?
Valget 6. november kan markere en ny etappe i polariseringen av amerikansk politikk. Denne gang kan resultatet forsegle Trumps skjebne.
I skyggen av handelskrigen med Kina har USA forhandlet med Mexico om betingelsene for en ny handelsavtale, som kan erstatte Nafta-avtalen.
Omega-3-utvinning er blitt en gigantindustri og et like stort miljøproblem.
Hvis automatisering bidro til at Trump så overraskende vant valget, hva har USA i vente om en stor del av yrkessjåførene automatiseres bort?
For fem år siden vant en fortolkning av en hendelse fram i alle vestlige regjeringskontorer. Siden har den blitt metodisk gjentatt og gjort til en offisiell religion.
Macron virker besatt på å mane bort alle «falske nyheter» med en lov som er like unødvendig som den er farlig.
Etter lang tid med relativt høy befolkningsvekst kan Norge være i ferd med å så smått nærme seg den europeiske utviklingen, hvor veksten har stoppet opp i et flertall av landene og begynt å synke flere steder.
Jo større og mer institusjonalisert EU blir, jo mindre klarer det å motsette seg amerikanske påbud.
Mai 1968 var generalprøven som aldri fikk noen premiere. Arven etter opprøret har i ettertid blitt skjemmet av at de mest tvilsomme deltakerne har fått mest mediedekning.
Annonsemodellen har ofte blitt framstilt som et nødvendig onde for å gi gratis tjenester, men siden det amerikanske presidentvalget i 2016 har plattformenes natur vist seg å være dypt problematisk.
Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater har opp igjennom tydd til vel så avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr.
NATOs nyformulerte rett til å gå til krig har hatt katastrofale konsekvenser. Libya ligger i ruiner, mens Irak-krigen har destabilisert hele Midtøsten og skapt grunnlaget for mye av kaoset i Syria i dag.
Overalt går reformene for full maskin – de franske statsbanene (SNCF), offentlig administrasjon, sykehus, skole, arbeidsmiljøloven, kapitalbeskatning, innvandring og offentlig rikskringkasting – under påskudd om en nært forestående katastrofe og galopperende gjeld.
USA relanserer atomkappløpet.
USAs demokratiske oppofrelse kjenner ingen pris, eller jo: en tredobling av atomvåpenposten på militærbudsjettet.
Mens Den islamske stat (IS) er i ferd med å utraderes i Syria, har krigen i landet tatt en ny og brutal vending. Den sju år lange konflikten har lagt store deler av landet i ruiner, men den lille kurdiskstyrte enklaven Afrin i nordvest har vært relativt uberørt av krigen…
Det iranske militærbudsjettet er en åttendedel av militærutgiftene til USAs allierte i regionen, og en førtiendedel av Pentagons. Likevel hamrer amerikanerne på krigstrommene.
At USAs politiske establishment heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet.
I Frankrike har religionskrigene ikke alltid vært metaforiske. Har ikke en diskreditert presse bedre ting å gjøre enn å starte en ny?
