O’hoi!

Det lages bedrøvelig få filmer om båt og vann, men de siste årene har vi fått et par franske og et amerikansk bidrag som bøter på savnet: et forlis med Robert Redford, en soloregatta med François Cluzet, og en daff mann i kano, kleinkunstneren Bruno Podalydès.

Når fikk vi sist en film med sjøsprøyt, knirkende master og sus i seilene, som vekker wanderlust og higen etter bølgene? En film som innfrir forventningene til de brusende åpningsscenene av Onedin-linjen, om noen husker serien om rederiet til James Onedin? Eller, for å gå lenger tilbake, til den gang det ikke gikk for lang tid mellom seilskutene på lerretet, skildringer av godt sjømannskap, moral og umoral, i filmer som Michael Curtiz’ Captain Blood (1935) eller The Sea Hawk (1940). De er fremdeles verd en titt, og slett ikke så klisjéfylte og overspilte som man kunne frykte, i blant med overraskende gode replikker, og ellers rikelig med fekting og patos, sjørøvere og affekterte menn i strømpebukser.

Det er påfallende hvor museale disse assosiasjonene blir, for ellers er det smått med velfylte seil over praktfulle byggverk, skimrende bølger mot en endeløs horisont, for å sitere åpningsscenene av Peter Weirs Master and Commander. Den er fra 2003. Og etter det? Ikke stort. Og før det? Ridley Scotts Columbus-film 1492 – Erobringen av Paradis fra 1992, kanskje? Pirates of the Caribbean-filmene bare understreker armoden. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Veldedig boligbygging

Neste sak

Regjeringer kommer og går, korrupsjonen består

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0