Gryende oppgjør med sexismen i Japan

Det liberaldemokratiske partiets seier i parlamentsvalget i oktober ble et nederlag for kvinnekampen, med en enda lavere kvinneandel i parlamentet. MeToo har skapt en feministisk oppvåkning, men den har fortsatt ikke nådd arbeidslivet og de politiske institusjonene.

Den japanske Flower Demo-bevegelsen markerer kvinnedagen 8. mars 2020 i byen Nagoya. Bevegelsen oppsto som en reaksjon på at flere menn anklaget for seksuell vold og overgrep ble frikjent i landets domstoler i mars 2019. Foto: Kyodo / NTB.

Det var første gang den japanske «loven for å fremme felles deltakelse for menn og kvinner i politikk» fra 2018 gjaldt for et parlamentsvalg. Likevel endte valget 31. oktober i en nedgang i kvinneandelen i representanthuset: med bare 45 av de 465 setene, mot 47 i forrige valg. Japan krabbet seg den gang opp til en 164. plass (av 190 land) på den internasjonale rangeringen av likestilling i politikken.

Japanske feminister krevde at loven måtte påby en jevn fordeling mellom mannlige og kvinnelige kandidater, men sterk motstand fra høyresiden i parlamentetgjorde at lovteksten som ble vedtatt bare nøyde seg med å be partiene gjøre «så stor innsats som mulig». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0