Japanske byråkrater jobber seg til døde

Byråkratene i Japans departementer er unntatt alle arbeidsmiljølover og jobber opptil tre hundre timer overtid i måneden. Mange forlater nå departementene i frykt for karoshi, «død av overarbeid». Det truer med å felle hele statsforvaltningen.

Japans skyldkompleks

Siden den økonomiske krisen på 1990-tallet har likhet og solidaritet gradvis måttet vike plassen for jiko sekinin, «egenansvar». Japans arbeidsledige, hjemløse og syke har nå kun seg selv å skylde på.

Falskt mot, sann nasjonalisme

Mislykket abenomics i Japan. Statsminister Shinzo Abe ble hyllet da han satte i gang seddelpressen for å få fart på økonomien. Endelig en statsleder som våget å trosse kuttdoktrinen! Men etter hvert har det blitt tydelig hvor pengene havnet, mens veksten så langt har uteblitt.

Lukrative pensjonister

Aldrende befolkning har betydelige økonomiske, sosiale og personlige konsekvenser. Japan er i dag hardest rammet av denne demografiske utviklingen. Samtidig viser landet at hver krise byr på en anledning. Det japanske næringslivet retter nå kreftene inn mot et lovende vekstmarked: de eldre.

/

Katastrofen som mulighet

«Om det ved Tokaimura eller Fukushima skulle skje en ulykke som fører til nedsmelting av atomreaktorene, vil skadene for det japanske samfunn bli tunge å bære,» skrev forfatteren
Natsuki Ikezawa i 1993. Han skriver her om katastrofen i fjor.

Røykteppet i Nagoya

De store selskapene i Verdensrådet for bærekraftig utvikling bruker svulstig miljøretorikk for å skjule deres tilraning av naturressurser. Toppmøtet i Nagoya var intet unntak.

Japan prøver et politisk skifte

For første gang på over femti år har japanerne gått mot det sittende regimet. Den nye statsministeren Yukio Hatoyama har gått hardt ut mot den avtroppende regjeringens liberale reformer, men vil det være nok til å redde en skakkjørt japansk økonomi?

Forsvarsministerens uro

«Er Japan forberedt på utenomjordslig besøk?» spurte opposisjonspolitiker Yamane Ryûji under en spørretime i den japanske nasjonalforsamlingen i 2007. Spørsmålet skapte mye furore i øystaten. Særlig da forsvarsministeren, utdannings- og forskningsministeren og senere statsministeren forsøkte å svare på det, og gjorde det til en sak for mediene. «Vi kan ikke med sikkerhet si at UFO-er ikke eksisterer,» sa forsvarsminister Ishiba Shigeru til lamslåtte journalister. Han mente Japan burde lage en juridisk ramme for en væpnet intervensjon i tilfelle besøket kom. Ishibas reaksjon fikk selvfølgelig en rekke kommentatorer til å trekke på smilebåndet, samtidig som de rettet pekfingeren mot den ekstremt komplekse militære situasjonen i Japan.

Sosial dumping i håpløshetens fabrikk

Kinesiske «lærlinger» har vist seg å være en gullgruve for japanske bedrifter. Når de tar inn kinesisk arbeidskraft på «lærlingvisum kan de betale langt mindre enn minstelønnen. På tross av at selv USAs kritiserer ordningen for som et mulig menneskerettighetsbrudd, virker det ikke som japanske politikere ønsker å fjerne den, særlig ikke nå som verden går inn i global resesjon.

Japansk kjedekollisjon

Japans nyvalgte statsminister Taro Aso–den fjerde på to år–vant posten gjennom å fremme behovet for å styrke militæret, snarere enn å ta opp den økonomiske krisen som rir landet. Den mektige japanske bilindustrien er i ferd miste det en gang så solide hjemmemarkedet,
noe som gjør Kina til en reell utfordrer i sektoren.

/

Japansk Nouvelle vague

Japansk film blomstrer for tiden. De siste årene har flere uavhengige japanske filmskapere hatt stor suksess i hjemlandet. Denne nye generasjonen filmskapere kommer ikke fra filmskoler, men har lært seg håndverket gjennom musikkvideoer, reklamefilmer, og mykpornofilm. De henvender seg ikke til Vesten, men til japanere som ønsker å forandre det japanske samfunn. Filmene deres kjennetegnes av sosial vrede og kompromissløse virkelighetsskildringer. Dette er filmer for japanere som ikke identifiserer seg med den rådende økonomiske politikken, og enda mindre med den amerikanske livsstilen.

Yasukuni-tempelet

JAPAN: Yasukuni-tempelet i Japan hedrer til sammen 2 460 000 «heroiske sjeler». Hva som var blodige slagmarker og pinefull død forandres her til sublime og heroiske offerhandlinger. Yasukuni er blitt ett av Tokyos største diplomatiske problem i forholdet til Kina og Nord-Korea. Over 20 000 koreanske soldater ble nemlig mer eller mindre tvunget til å delta i krigshandlinger på japansk side–de er nå japanske «helter». Av tempelets to millioner som stammer fra Stillehavskrigen, døde faktisk omtrent 60 prosent av disse ikke i kamp–men av sult. Dagens grunnlov som forbyr krig skal nå revideres–forbudet mot bruk av væpnet makt skal oppheves «for å opprettholde verdensfreden». Yasukuni-tempelet vil igjen brukes for å støtte Japans nye hær.

/

Krig og fred på museum

Hvordan står det til med Japans fredssentre, fredsmuseer og krigsmuseer? På «Peace Osaka» informeres det om at 1.2 millioner mennesker–halvparten av befolkningen–døde av den amerikanske bombingen mot slutten av Annen verdenskrig. Men Japan var også en aggressiv stormakt i Asia. Ifølge Keiji Yamamoto, generaldirektør for Jacar:–Da japanerne kolonialiserte andre asiatiske land, tok de over etter europeiske forgjengere, som aldri har unnskyldt seg offentlig for sin framferd i Asia.

Japansk økonomisk suksess?

Fra 1990 til 2001 opplevd Japan en økonomisk depresjon. Nå kan Japan være på vei tilbake. Husholdningenes forbruk er mer stabilt og arbeidsmarkedet gunstigere. Oppgangen startet så smått allerede for fire år siden. Botemidlene som ble foreslått var de samme som de amerikanske fra 90-tallet

/

Den nye alliansen USA-Japan

Stillehavsasia er verdens nest største våpenmarked etter Midtøsten. Japan huser 89 amerikanske baser. Nå flyttes amerikanske tropper fra øya Okinawa til øya Guam, som ifølge strateger i Pentagon er et bedre utgangspunkt for å svare på aktiviteter fra de radikale islamske grupperingene som opererer i Sørøst-Asia. Japan kan i dag skilte med meget sofistikert militærutstyr og et tilsvarende stort årlig forsvarsbudsjett på rundt 40 milliarder dollar. De dekker også 75 prosent av de amerikanske basenes utgifter. Landet har imidlertid en pasifistisk grunnlov. Det utvidete militære samarbeidet mellom Japan og USA utvikler deres forsvarsferdigheter og teknologiske nyvinninger. Mens et politisk direktiv fra 1967 forbød Japan å eksportere våpen og militærteknologi, har nå Koizumi-regjeringen delvis opphevet dette i forbindelse med det amerikanske samarbeidet om rakettforsvar–til nytte for japansk våpenindustri som Mitsubishi og Kawasaki Heavy Industries.