/

«Jeg er ikke interessert i livskvalitet!»

Noen mennesker kan forsone seg med døden, andre kan ikke. Forfatteren Susan Sontag hadde allerede hatt kreft to ganger da hun ble diagnostisert med en særdeles dødelig form for sykdommen i en alder av 71 år. Hun gjorde hva hun alltid hadde gjort, skriver sønnen David Rieff–hun kjempet. Hans mor var fast bestemt på å prøve å holde seg i live uansett hvor grusomme lidelsene hennes var. Hun forsøkte stamcelletransplantasjon til beinmargen for en pris av 295.000 dollar. Allerede som 42-åring hadde Sontag brystkreft i fjerde stadium, spredd til 17 av lymfekjertlene hennes. Statistisk sett burde hun ha dødd. Likevel klarte hun å skrive en bok om fotografi. Og to år senere skrev hun boken Sykdom som metafor.

/

Kjendisaktivisme

Rop om hjelp fra lokale og vestlige bistandsorganisasjoner i Etiopia møtte døve ører helt til Michael Buerks berømte reportasje. Man kan diskutere om skaden fra Live Aid var større enn hjelpen. Bistandsinnsatsen kan ha kuttet antallet dødsofre med mellom en fjerdedel og halvparten–problemet er at den kan ha ført til like mange dødsfall. For sulten hadde tre årsaker, to av dem var fullstendig menneskeskapte–tvungen jordbrukskollektivisering og folkeforflytning utført med grenseløs hensynsløshet av Derg-regimet. For Leger Uten Grenser var avgjørelsen til hjelpeorganisasjoner, FN-institusjoner og giverstater om å støtte et totalitært prosjekt som det etiopiske omplasseringsprogrammet en oppvisning i dødelig barmhjertighet og farlig medlidenhet.