Få ting er vanskeligere enn å virkelig lese eller å virkelig se.
Vår tendens til å sette alt vårt håp til et heltemodig enkeltindivid, viser galskapen i dagens anspente geopolitiske situasjon.
Arbejdssamfundet er i krise, hævder forfatteren Eskil Halberg i Roden til alt ondt, hvor han giver en grundlæggende kritik af vores forståelse af arbejdslivet og meningen hermed. En kritik der finder genklang i nyudgivelsen av Bertrand Russells klassiker Hyldest til lediggang.
En nærmest systemisk krise i demokrati, politik og økonomi har ramt vores samfund og ingen synes at have svaret på tidens problemer. Aktivist og antropolog David Graeber hævder et anarkistisk menneskesyn kan lede vejen ud af tidens kriser.
En absolutt nødvendighet for litteraturen og filmen er gått tapt.
Klavs Birkholms Efter mennesket viser hvordan teknofascination, optimeringsteknologier og en ekstrem individorienteret konkurrencementalitet i et nyliberalt samfund går hånd i hånd. Den store taber er den kritiske tænkning og en etisk-æstetisk sensibilitet.
Ole Robert Sundes essaysamling Verden uten ende transformerer litteratur til en livspraksis, en art livskunst. Sunde er mennesket der lytter til en polyfon flerstemmighed, men altid med øre for det der skærper vores sans for at se og sanse virkeligheden.
Søvn ses enten som tap av tid eller som et uheldig fravær av oppmerksomhet. Søvn brukes ofte som metafor for folks apati under diktatur. I en tid hvor kapitalismen forsøker å gjøre menneskelivet til en prosess av uavbrutt produksjon og forbruk, er tiden inne for å revurdere disse forestillingene.
Retorikk som fag er ikke bare et middel til å overtale andre. Det er også nyttig for å gjennomskue propaganda. Dette perspektivet mangler altfor ofte i det akademiske retorikkfaget, noe Jens E. Kjeldsens Hva er retorikk viser.
Hvis det foreligger et misforhold mellom vår biologiske utvikling og vår selvforståelse, kan det skyldes språket
New Left Review er en institusjon ikke bare på den britiske, men på den globale venstresida. Tidsskriftet fortsetter tradisjonen med kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, og for en tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme. Vi har kikket nærmere på 2013-årgangen.
Gjennom sine studier av ballerinaer på slutten av 1800-tallet forsøkte Edgar Degas å løse bevegelsens mysterium og finne tilværelsens hemmelighet.
Går menneskeheten den sikre undergang i møte? En rekke bøker som har kommet ut i det siste antyder at det er svært sannsynlig.
J.M. Coetzee er én af de bedste nulevende forfattere, en litterær outlaw uden rygmærke og tatovering. Foruten apartheidspørgsmålet og den hvide mands skrift, møder vi hos Coetzee et andet og mere slidstærkt «politisk engagement», et spørgsmål der bliver stadig mere påtrængende i en verden hvor politikere og meningsdannere ideologiserer sociale konflikter, nemlig modstanden.
Alexander Carnera
Mens de store amerikanske og franske forlagene pålegger seg selvsensur, skaper de små uavhengige forlagene rom for kritiske utgivelser. Disse forlagene spiller en stadig viktigere rolle gjennom sine valg av forfattere og emner de store forlagshusene ikke tør satse på. Antallet småforlag har de siste årene økt på imponerende vis i Europa og USA. Men de sliter med økonomiske utfordringer. Mye av deres støtte kommer fra aktører som innser at svært mye kulturell aktivitet ikke kommer til å overleve i en kapitalistisk sammenheng. Mens andre medier lenge har fått statlig støtte, mangler de uavhengige avisene og forlagene mekanismer som kan
Det slovenske band Laibach turnerer Skandinavien i anledning af deres seneste album Volk ? hvor alverdens nationalmelodier udsættes for åbenlys manipulation og ubarmhjertigt forhør. Vi introducerer den legendariske gruppe og ser på deres særlige form for politiseret kunst. Er deres brug af armbind, flag, jagthorn og projektioner af krigsscener udtryk for en neo-fascistisk æstetik? Laibach interesserer sig for forholdet mellem kunst og magt. De modarbejder enhver form for æstetisk harmoni, social konsensus og politisk homogenitet.
Informationssamfundets materialitet og hvordan man overhovedet kan begribe en sådan størrelse har altid interesseret teknologiforskere. Og det er en interesse, der ikke er aftaget med den altomfattende digitalisering af teknologien. Den tyske medieteoris fader, Friedrich Kittler, har i flere år polemisk hævdet at «there is no software», indforstået at det er hardwaren, det konkrete maskinelle,
Gérard Noiriel setter i sin bok det intellektuelle enkeltindivid opp mot to motstridende arketyper - den revolusjonære og den hoffintellektuelle. Og ifølge André Schiffrin favoriseres den «intellektuelle konformisme» av de sterke kapitalistkreftene i presse- og forlagsbransjen.
Publicom er i dag landets fremste leverandør av selvhjelpsprodukter. Markedet for fortellinger om «teambuilding» og «selvutvikling» har aldri vært større. Jo mer slike foredrag som Tankens Kraft spres og aksepteres blant norske arbeidstagere, jo større blir arbeidsgivernes muligheter for å «regjere».
Kritikk er den intellektuelles raison d?être. Den franske filosofen Michel Foucault insisterte på at kritikk må tenkes som en livsstil, og at denne livsstilen er en form for intellektuell verneplikt for den politiske enheten man er en del av.
Tilintetgjørelsen av Europas jøder er et sår som ikke kommer til å bli leget. Men dette såret alene kan ikke utgjøre jødenes samlede hukommelse. Hvordan kombinere kritikk av Israels politikk og samtidig unngå enhver form for antisemittisme? Dette er tema for flere nyutgitte bøker i Frankrike.
Adbuster i Norge vil fremover ha en fast spalte i Le Monde diplomatique. Først ut er Åse Brandvold. Adbusters-nettverket i Norge planlegger også eget magasin ? se www.magasin.adbusters.no
At NRK valgte å forvise radikaleren Petter Nome berører ikke bare det åpenbare spørsmålet om individet og borgerens ytringsfrihet og rett til engasjement, men sier også noe om hvem som har muligheter for å fungere som intellektuelle.