Arbejdets moral

Arbejdssamfundet er i krise, hævder forfatteren Eskil Halberg i Roden til alt ondt, hvor han giver en grundlæggende kritik af vores forståelse af arbejdslivet og meningen hermed. En kritik der finder genklang i nyudgivelsen av Bertrand Russells klassiker Hyldest til lediggang.

Anarkismens alternativ

En nærmest systemisk krise i demokrati, politik og økonomi har ramt vores samfund og ingen synes at have svaret på tidens problemer. Aktivist og antropolog David Graeber hævder et anarkistisk menneskesyn kan lede vejen ud af tidens kriser.

Utopien som forbrug

Klavs Birkholms Efter mennesket viser hvordan teknofascination, optimeringsteknologier og en ekstrem individorienteret konkurrencementalitet i et nyliberalt samfund går hånd i hånd. Den store taber er den kritiske tænkning og en etisk-æstetisk sensibilitet.

Lethed og sorg

Ole Robert Sundes essaysamling Verden uten ende transformerer litteratur til en livspraksis, en art livskunst. Sunde er mennesket der lytter til en polyfon flerstemmighed, men altid med øre for det der skærper vores sans for at se og sanse virkeligheden.

Det søvnløse mennesket

Søvn ses enten som tap av tid eller som et uheldig fravær av oppmerksomhet. Søvn brukes ofte som metafor for folks apati under diktatur. I en tid hvor kapitalismen forsøker å gjøre menneskelivet til en prosess av uavbrutt produksjon og forbruk, er tiden inne for å revurdere disse forestillingene.

Propagandaens bakside

Retorikk som fag er ikke bare et middel til å overtale andre. Det er også nyttig for å gjennomskue propaganda. Dette perspektivet mangler altfor ofte i det akademiske retorikkfaget, noe Jens E. Kjeldsens Hva er retorikk viser.

Verken rett øst eller rett vest

New Left Review er en institusjon ikke bare på den britiske, men på den globale venstresida. Tidsskriftet fortsetter tradisjonen med kritikk av amerikansk utenrikspolitikk, og for en tredje vei mellom kapitalisme og kommunisme. Vi har kikket nærmere på 2013-årgangen.

Grasiøs og grusom

Gjennom sine studier av ballerinaer på slutten av 1800-tallet forsøkte Edgar Degas å løse bevegelsens mysterium og finne tilværelsens hemmelighet.

/

Amerikansk hypervirkelighet

Visste du at Russland og Kina ønsker å innføre en ny universalvaluta, eller at det amerikanske forsvaret er verdens største forurenser? Om du ikke vet det, er det ikke din skyld men medienes, skal vi tro organisasjonen Project Censored.

Hvor ble det av kritikken?

Det rådende økonomiske systemets herjinger skaper både stadig større protester i folket og flere lærde analyser. Men ingen helhetlig teori forbinder lenger disse to elementene i et større politisk prosjekt. De samfunnskritiske intellektuelle som Frankrike en gang var så kjent for, har imidlertid ikke forsvunnet. De er fanget innenfor universitetenes strenge institusjonelle grenser.

/

Evigvarende avstraffing

Innesperring er på moten. Det er et utbredt alternativ for sinnslidende og lovbrytere i USA så vel som Europa. De tidligere idealene om rehabilitering og resosialisering har simpelthen blitt forlatt for et nytt avstraffende ideal, som på ingen måte er billig eller særlig formålstjenlig.

Ubehaget som modstandskraft

J.M. Coetzee er én af de bedste nulevende forfattere, en litterær outlaw uden rygmærke og tatovering. Foruten apartheidspørgsmålet og den hvide mands skrift, møder vi hos Coetzee et andet og mere slidstærkt «politisk engagement», et spørgsmål der bliver stadig mere påtrængende i en verden hvor politikere og meningsdannere ideologiserer sociale konflikter, nemlig modstanden.
Alexander Carnera

Små forlag, store ambisjoner

Mens de store amerikanske og franske forlagene pålegger seg selvsensur, skaper de små uavhengige forlagene rom for kritiske utgivelser. Disse forlagene spiller en stadig viktigere rolle gjennom sine valg av forfattere og emner de store forlagshusene ikke tør satse på. Antallet småforlag har de siste årene økt på imponerende vis i Europa og USA. Men de sliter med økonomiske utfordringer. Mye av deres støtte kommer fra aktører som innser at svært mye kulturell aktivitet ikke kommer til å overleve i en kapitalistisk sammenheng. Mens andre medier lenge har fått statlig støtte, mangler de uavhengige avisene og forlagene mekanismer som kan sikre mangfoldet. En avgift på inntekter fra reklame kunne etableres for å sikre økonomisk stabilitet.

/

Hva har vi ikke blitt fortalt?

Fra et journalistisk perspektiv er det mange underlige aspekter ved 11. september. Det store komplottene og fabuleringene kan vi spare oss for. Men det finnes vitenskapelige spørsmål som står ubesvart. Og man kommer ikke unna at hendelsene var utløsende årsak til «krigen mot terror». På den andre siden veier spørsmålet om hvordan en så åpenbart inkompetent amerikansk administrasjon skulle klart å slippe unna på en så vellykket måte hvis den stor bak disse forbrytelsene mot menneskeheten.

/

Det katolske ritualet

Har Benedikt XVI gravd opp stridsøksen i kampen om ritualene innen Den katolske kirke? Han vedtok å gjeninnføre den gamle liturgien. Paven garanterer Den katolske kirkes samhold–det inngår dermed i hans funksjon å føre bortkomne får tilbake i folden. Etter Benedikt XVIs oppfatning kunne ikke messe forrettet på latin være noe grunnlag til splid. Det interreligiøse toppmøtet for fred ble fordømt av tradisjonens vaktbikkjer, som bruker tradisjonen som sitt viktigste våpen i kampen mot sekularisering.

/

En enorm teknologisk bløff?

Genmodifisering blir ofte feilaktig presentert som et bevis på menneskenes «kontroll» over livet, men i virkeligheten er det en usikker og omtrentlig vitenskap. Modifiserte planter kan tolerere ugressmidler eller produsere insektgift selv. Men vi klarer fremdeles ikke å helbrede syke ved genterapi, og genmodifiserte dyr har ofte alvorlige handikap (sterilitet, diabetes, misdannelser) som ikke er direkte forbundet med det nye genet. Vi må også spørre oss om ikke bakteriene i menneskenes spiserør kan få nye egenskaper fra de nye genene som følger maten, som for eksempel resistens mot antibiotika. Er det hele drevet fram av den utopiske drømmen om dominans innen verdens matindustri?

/

Ansiktstransplantasjon

Få kan etter en vital ansiktsskade skade leve uten ansikt. Men hva når en delvis ansiktstransplantasjon på en kvinne fører til invalidiserende skader? Kirurgen vet at alt kan gå galt. Er derfor skader som bare har med utseende å gjøre akseptable? For mange er ønsket om å synes er et ønske om å leve. Manipulerer legene de stakkars pasientene?

Den digitale materialitet

Informationssamfundets materialitet og hvordan man overhovedet kan begribe en sådan størrelse har altid interesseret teknologiforskere. Og det er en interesse, der ikke er aftaget med den altomfattende digitalisering af teknologien. Den tyske medieteoris fader, Friedrich Kittler, har i flere år polemisk hævdet at «there is no software», indforstået at det er hardwaren, det konkrete maskinelle,

De intellektuelles fremtid i Frankrike

Gérard Noiriel setter i sin bok det intellektuelle enkeltindivid opp mot to motstridende arketyper - den revolusjonære og den hoffintellektuelle. Og ifølge André Schiffrin favoriseres den «intellektuelle konformisme» av de sterke kapitalistkreftene i presse- og forlagsbransjen.