Kinas elitistiske demokrater

Kinas mange mulige veier mot demokrati debatteres heftig, men alle er enige om at folket ikke er modent for demokrati. Selv ikke Kinas liberalere ønsker folkeviljen velkommen.

Default thumbnail

Kinas smårike demokratiskeptikere

Stemmerett? Dette vil DET KINESISKE SAMFUNNETS MIDDELSJIKT, de som ifølge det offisielle uttrykket har en «liten formue», framtvinge, sies det fra alle hold. Men erfaringer fra Sør-Korea og Taiwan indikerer at denne «middelklassen» er langt mindre progressiv.

Default thumbnail

Kinas apolitiske middelklasse

Mange har forhåpninger til Kinas nye middelklasse. Vil dette velutdannede og relativt rike samfunnslaget bidra til å demokratisere Kina eller vil det tjene som et økonomisk fundament for herskerklassen?

Default thumbnail

Kinas «konservative demokratisering»

Mens OL nærmer seg, øker de kinesiske myndighetene presset mot de sosiale bevegelsene i landet. Samtidig kommer protestene stadig oftere fra «innsiden», i takt med at partiboka gir færre fordeler, og at næringslivet vinner mer makt over partiet og det kinesiske samfunnet. Kommunistene har nå begynt å snakke om en «konservativ demokratisering», som skal bevare deres makt, men samtidig gi borgerne større politiske friheter. Ønsker kommunistene virkelig å demokratisere Kina eller bare «demokratisere» politikerklassen?

Default thumbnail

Kinas sosialkapitalisme

Strømmen av folk mot byene er en viktig brikke i Kinas omstilling. Den kinesiske veksten øker raskt. Samtidig vokser de sosiale spenningene i byene. Protestbevegelsene svekkes ikke, på tross av at de blir slått hardt ned på. Landbruket har for det meste unnsluppet den kapitalistiske moderniseringen. Men de fleste demonstrasjonene skjer på landsbygda, særlig for å protestere mot at bønder fordrives. Myndighetene har i lang tid ignorert arbeidernes elendige arbeidsforhold. Kinas arbeidsledighet rammer også høyutdannede. Landet er nå i ferd med å utarbeide en ny sosialpolitikk ? som møter motstand.