Tilbake til Keynes og ITO?
Doha-runden i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), som begynte i 2001, skar seg til slutt. I Europa er mange nå stemt for at man går tilbake til proteksjonisme på nasjonalt eller lokalt plan. Men hvorfor ikke tilpasse John Maynard Keynes opprinnelige idé om en Internasjonal handelsorganisasjon (International Trade Organisation–ITO), som hadde full sysselsetting og sosiale framskritt blant sine mål, til vår tid? Snarere enn å la de mektigste statene som føyer seg etter de flernasjonale selskapene sine, organisere framtidens handelsforhold. Reglene for verdenshandelen gagner ikke fattige land. Keynes foreslo allerede i 1942 at man opprettet ITO som skulle støtte seg til en internasjonal sentralbank. Men forretningsverdenen var i stor grad imot. Mens WTO ikke har noen forbindelse til FN og dermed ikke anerkjenner noen av organisasjonens konvensjoner, inkludert menneskerettighetserklæringen av 1948, begynner ITO-charteret med å referere til FNs charter. Utvikling, full sysselsetting og sosiale framskritt er blant dets målsettinger. Hva om de gjeldstyngede landene i Sør i dag viftet med sin gjeld på 26 000 millarder dollar som en slags «atomtrussel» mot verdens finanssystem, dersom dette systemet ikke gir samtykke til opprettelsen av en ITO? Ingenting står i veien for at vi gjenoppfinner handelsmekanismene.