Opportunistiske tenketanker

Fra 2000–2003 pøste ExxonMobil åtte millioner dollar inn i et førtitalls tenketanker for å tilbakevise hypotesen om global oppvarming. Så hvordan skiller deres «forskning» seg fra simpel lobbyvirksomhet?

januar 2007

I USA er de politiske partiene blitt maskiner som skal velge de riktige kandidatene. Det intellektuelle arbeidet de politiske representantene trenger utarbeides andre steder. Som kjent er det først og fremst tenketankene som påtar seg dette arbeidet i USA. Disse tenketankene kjennetegnes sjelden av å være opptatt av offentlige goder og interesser. Deres aktiviteter dreier seg for det meste om å gi prioritet til interessegruppene som finansierer dem et skinn av vitenskapelighet og interesseløshet. Hva er tilfellet i Europa?

Dette spørsmålet er det mulig å få større innsyn i takket være Stephen Boucher og Martine Royo, som på en konsis og klar måte knytter deres undersøkelse til en kronologi over opprettelsen av de viktigste forskningsinstituttene i Frankrike og portretter av grunnleggerne deres. De nøyer seg ikke med å samle inn utsagn fra tenketankenes nettsteder og svøpe dem inn i en mengde generelle bemerkninger om idékampen i en «sammensatt» verden. Det grundige undersøkelsesarbeidet gjør verket originalt. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal