Forfalskningens mekanismer

Den jugoslaviske forfatteren Danilo Kis var en av de mest bemerkelsesverdige forfatterne fra slutten av forrige århundre. Forfattere fra hele verden verdsatte ham på det høyeste–eksempelvis Susan Sontag og Milan Kundera. Forfatterskapet er preget av et typisk sentraleuropeisk livsløp, særlig den konkrete og tragiske opplevelsen av fascismen og stalinismen. Kis maktet å ta for seg tragediene i det 20. århundret med humor og ironi. Fremfor å stille «sannheten» opp mot etablerte løgner, tok han for seg forfalskningens mekanismer. I forfatterskapet finner vi en fascinasjon for virkelighetsflukt, manipulasjon og iscenesettelse av feller.

juni 2007

15. oktober 1989 i Paris døde en av de mest bemerkelsesverdige forfatterne fra annen halvdel av 1900-tallet. Hendelsen ble ledsaget av en mer eller mindre gjennomført likegyldighet. Hans navn? Danilo Kis. Han var jugoslaver (og holdt fast ved denne betegnelsen). Mange forfattere i hele verden, fra Susan Sontag til Juan Goytisolo, fra Joseph Brodsky til Milan Kundera, verdsatte ham på det høyeste. Han hadde til og med vært bare noen stemmer fra å få nobelprisen i litteratur. Men hans publikum i Frankrike – landet han bodde i – forble tause, nærmeste hemmelighetsfulle. Alt tydet på at han kunne få en posthum anerkjennelse, at han virkelig skulle bli oppdaget og verdsatt. Men man må bare konstatere at det ikke har skjedd. Til tross for at man etter hans død har forsøkt å veie opp for dette ved å trykke opp og oversette bøkene hans (i Spania ble en utgivelse av hans samlede verker nylig igangsatt), er han, utenfor sitt nå forsvunne land, stort sett ukjent for de fleste. Det skulle være på høy tid å yte ham den rettferdigheten han fortjener.

KIS BLE FØDT I 1935 i Subotica, på grensen mellom Jugoslavia og Ungarn. Faren hans var ungarsk jøde, og moren opprinnelig fra Montenegro. I 1939, da han var fire år, ble han døpt i den ortodokse kirken i Novi Sad, i Vojvodina (en provins i Nord-Serbia). Hensikten med denne dåpen var først og fremst å beskytte ham mot de ventede jødeforfølgelsene. Etter de tragiske «kalde dagene» i Novi Sad, i januar 1942 (massakrer der ungarske fascister gikk løs på jøder og serbere fra Vokvodina) ble han til han var 13 år boende i fødebyen til faren – som på sin side er en sentral figur i tre av romanene hans, og som ble deportert til Auschwitz og aldri kom tilbake. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal