Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Krigen i Ukraina er en høyintensitetskrig som involverer betydelig personell og utstyr, men også en ny type krig med nye våpen og nye slagmarker. Med mindre en av partene går tom for ammunisjon, våpen eller soldater, virker en militær seier lite sannsynlig.
I FN har de afrikanske landene nølt med å følge de vestlige landenes henstillinger om å stemme for resolusjonene mot den russiske invasjonen. Russlands comeback på kontinentet forklarer ikke alene denne nølingen.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Den internasjonale domstolen skal vurdere om voldtektene begått av russiske soldater i Ukraina utgjør forbrytelser mot menneskeheten. I mellomtiden finnes det mange hindre for rettferdighet for ofrene.
Under tidligere kriger har den europeiske venstresiden gjort seg hørt både i nasjonalforsamlingene og på gata. Det er ikke tilfellet med Ukraina. Mens krigen blir stadig mer brutal, er venstresiden forunderlig taus.
Russland overvurderte sine militærstyrker og trodde det ville være en enkel sak å fjerne regjeringen i Ukraina. Kreml tok katastrofalt feil. Men også Vesten har feilberegnet sin økonomiske makt, med sanksjoner som nå slår tilbake på Europa.
Russlands okkupasjon av kjernekraftverket Zaporizjzja og forsøk på å ta kontroll over andre kraftverk i Ukraina viser at kontroll over den ukrainske atomsektoren var et sentralt mål for invasjonen i februar.
De få vestlige journalister som har vært i Donbas, har som regel vært på organiserte presseturer. I slutten av mai fikk vår utsending tillatelse til å reise rundt på egen hånd. Her er hans beretning fra den andre siden av fronten.
Mens utsiktene til en russisk annektering av nye ukrainske områder gjør håpet om våpenhvile stadig fjernere, tilbyr Ukrainas vestlige allierte få alternativer for å få slutt på krigen.
Mens havnene er blokkert, forsøker transportørene å frakte korn ut fra Ukraina på landeveiene og elvene. Her møter de en forsømt infrastruktur, som gjør det vanskelig å eksportere kornet før det råtner i siloene.
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Krigen i Ukraina har skapt et sjeldent samhold i EU. Kan det bli begynnelsen på en tettere integrasjon? Mens Frankrike ønsker å løsrive EUs forsvars- og utenrikspolitikk fra USA, kvier mange EU-land seg for å forlate den amerikanske paraplyen.
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
Mens FN er paralysert, er mangelen på en internasjonal instans som er i stand til å løse uenigheter og konflikter før de utarter, blitt enda mer påtakelig.
De vestlige landene forsøkte å stanse Russlands militære opptrapping og invasjon av Ukraina med stadige trusler om økonomiske straffetiltak. Selv om sanksjoner sjelden har vist seg å fungere, har det blitt USAs og EUs foretrukne våpen.
Europeerne frykter et mulig russisk angrep mot Ukraina, men har likefullt overlatt forhandlingene med Russland til USA, og igjen latt Europa bli et konfliktområde for de to maktene.
Siden 2014 har Ukraina avviklet over hundre banker for å bekjempe den utbredte korrupsjonen i landet. Men oppryddingen har snarere ført til en omfordeling av rikdommen innad i landets oligarki, og ruinert mange tusen småsparere.
I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne resultatene antyder at Øst-Ukraina vil forbli en frossen konflikt.
Antisemittismen fikk fritt spillerom i den russiske borgerkrigen (1917–1922), spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene var gjennomsyret av konspirasjonsteorien om jødebolsjevismen. Det hindret ikke de vesteuropeiske landene i å støtte dem.