Revolusjonsromantikk

Lidenskapelig drama i turbulente historiske omgivelser smaker gjerne oppskriftsmessig kioskfiksjon, men flere franske tegneseriealbum har de siste årene gitt ny tro på sjangeren. Jean-Pierre Gibrat har med Besat af begær og Kragens flugt (danske utgaver, begge dobbelalbum) laget medrivende og vidunderlig fargelagte skildringer av okkupasjonstidens Frankrike. Veltegnet er også Emmanuel Lepages revolusjonsfortelling fra 70-tallets Nicaragua, Muchacho. Andre og siste bind kom på dansk i oktober fra Forlaget Carlsen – og hvilken avslutning: en dannelseshistorie av stort format, med både den unge hovedpersonens modning og hjemlandets sosiale og politiske omveltninger.

Historien starter i 1976, tre år før «Tachito» Somozas diktatur veltes av sandinistene. Lepage gir et livaktig bilde av den ulmende motstanden i befolkningen, den revolusjonære geriljaorganiseringen – og militærregimets krampaktige overgrep.

Unge Gabriel de la Serna, seriens hovedperson, er prestelærling og lovende kunstner. Han tilhører en av Managuas velstående familier, men har blitt sendt til fjellandsbyen San Juan for å male Jesus’ lidelseshistorie i den lokale kirken. Mottagelsen er kjølig, innbyggerne misliker farens nære tilknytning til Somoza-regimet. Byens liberale prest Reuben ser imidlertid guttens enorme talent, og blir både politisk og kunstnerisk mentor for Gabriel. Han oppfordrer Gabriel til å tegne og male innbyggerne slik de er, uansett hvor heslige og skitne eller dristige og forførende, som kvinner og menn av kjøtt og blod. Det blir mer enn en stiløvelse. Gabriel opplever også landsbyboernes fellesskap og de militære styrkenes undertrykkelse av dem. De nye erkjennelsene og følelsene gjør at Gabriel setter seg opp mot den lokale makthaveren. Dermed kommer han også i konflikt med sin egen familie. Han rømmer og blir med en gruppe sandinister.

MUCHACO ER EN mangesidig skildring av hvordan lidenskap utløses i vold – enten den er umoralsk eller berettiget. Det er regimets kyniske vold som undertrykker. Det er den idealistiske volden hos de revolusjonære. Og den voldsomme omveltningen fra gutt til mann for Gabriel. «Muchacho» er da også spansk for gutt.

Lepage greier å gjøre personene til representater for ulike syn og interesser i revolusjonen som fant sted, samtidig som de er troverdige figurer i hans egen fortelling. Presten Reuben har en slags parallell i den radikale poeten og frigjøringsteologen Ernesto Cardenal. Som for å minne oss om konfliktens forgreininger utenfor Nicaragua, poengterer en av de eldre geriljasoldatene til stadighet sitt vennskap med Che Guevara.

Både hjerte og hjerne er hos revolusjonsmakerne, men Lepage problematiserer samtidig den revolusjonære utopien. Særlig Gabriels homofile legning utfordrer kommunistgeriljaens moral og toleranse. Gjennom en samtalesekvens minner Lepage om at homofile på Cuba ble internert i leire. De revolusjonære hadde liten sans for «middelklasseperversjoner».

41 år gamle Emmanuel Lepage fikk sitt definitive gjennombrudd i 2000 som tegner av Landet uten ondskab (dansk tittel). Denne halvdokumentariske fortellingen fra Paraguay om en fransk, kvinnelig språkforsker hos et stammefolk som søker etter mytologisk paradisland, mens andre verdenskrig har brutt ut i Europa, ble skrevet av Anne Sibran. Muchaco er derfor hans albumdebut som forfatter, og etablerer Lepage blant Frankrikes fremste tegneserieauteurer. Med sparsom fortellertekst er det bildene som driver historien fremover. Tegningene er realistiske uten å være fotografiske. Personskildringen, miljøtegningen og ikke minst fargebruken har et unikt personlig preg. Den nicaraguanske jungelen har vel aldri vært mer varm og fuktig, og figurene er skildret med en slik lidenskap, lengsel og sensualitet at mer tekst er overflødig.

© norske LMD

(…)