/

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan, samtidig som to av modernismens viktigste arkitekter blir portrettert i hver sin tegnede biografi.

Når naboen er fienden

En stjerne fra Star Trek står bak sommerens amerikanske tegneseriesuksess, They Called Us Enemy, om interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Boka trekker linjene til både innreiseforbud for muslimer og leire for barn av illegale innvandrere.

Etter opprørets håp

To reportasjebøker fra Ukraina og Syria beskriver fra gateplan splittelse og krig etter forhåpningsfulle opprør. Bøkene peker ikke på løsninger, men sier mye om drivkreftene bak de internasjonale brennpunktene.

CIA-agentens superhelter

Han har latt Batman framstå som ateist, og plager andre superhelter med falske familier og angst for å ikke innfri farsrollen. Den tidligere CIA-agenten Tom King skaper superheltmagi ved å gjøre sjangeren mer menneskelig.

Tilbake til fortiden

Imperialismekritiske How to Read Donald Duck har kommet i en ny utgave, fire tiår etter at fagboka ble dumpet i havet av den chilenske marinen og stanset på grensen av amerikanske myndigheter.

Berlin, en by i blekk

Et drama fra Weimartiden var en av fjorårets beste tegneserier. Flere nye tegneseriebøker tar for seg skyldfølelse etter nazismen, behandling av flyktninger og kulturell identitet i dagens Tyskland.

Kunsten å skape seg selv

To nye tegneseriebiografier viser hvordan Andy Warhol og Andy Kaufman fra hver sin kant av amerikansk kultur presset publikum til å stille spørsmål ved forståelsen av virkeligheten.

Det var en gang i Amerika

Nick Drnasos Sabrina er den første tegneserien nominert til Bookerprisen. Nominasjonen splitter både litteraturmiljøet og tegneserienes kadre, men det moralske samtidsdramaet om Trumps USA bør vinne prisen.

/

Bortenfor Bollywood

Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.

Damenes duell

To nye tegneserier beskriver kvinnekampens historie på vidt forskjellige måter. Marta Breen og Jenny Jordahl forteller lett og ledig kvinnebevegelsens historie, mens franske Pénélope Bagieu portretterer rebelske kvinner i en fargerik historisk og geografisk sammensetning. Hvem overbeviser mest?

Mellom vits og viten

Marion Montaigne møter kunnskapsmangel og pseudovitenskap med lekende folkeopplysning. Biografien om astronauten Thomas Pesquet er en av fjorårets mest populære franske tegneserier.

Sommer uten sladd

Amerikanske tegneserier for barn og unge gjør internasjonal suksess, samtidig som de fjernes fra hyllene i hjemlandet. Den sommeren, en av de fineste oversatte tegneserieromanene i fjor, er den som angripes mest.

Tegnerens troverdighet

Med en rekke serier som kretser rundt krigs- og revolusjonsåret 1917 er Kristian Krohg-Sørensen blitt norske tegneseriers fremste historiker. Han tegner revolusjonens
St. Petersburg med troverdighet, men bybildene fra det gamle Oslo overbeviser enda mer.

Portretter på flukt

En bølge av nordiske tegneserier vil skape forståelse for flyktninger gjennom nære skildringer av enkeltpersoner. Har seriene overbevisningskraft i en polarisert politisk debatt?

På randen av Russland

Det siste årets debatt om marginaliserte gruppers mistro mot den politiske eliten er gyldig også for det russiske samfunnet. Fire tegneseriebøker vil avdekke oversette sider ved Russland og Sovjetunionen.

Eurokrise noir

Kriser kan være god krim. Mens eurokrisen inntar spanske tegneserier, avdekker en svensk selvbiografi prekariatet i det nye arbeidslivet.

Bak fronten kjemper tegnerne

To reportasjebøker fra Syria, Tyrkia og Irak viser spennvidden i tegneseriejournalistikken. Kurdernes kamp skildres med italiensk engasjement og humor, mens Irak-krigens senvirkninger er dokumentert med bunnsolid amerikansk realisme.

Kvinnehistorie i tidsklemmen

Aasta Hansteen, Amalie Skram, Betzy Kjelsberg, Grete Waitz, Margaret Sanger og Louise Michel. I en erklært reaksjon mot historieskrivingens usynliggjøring av kvinner har dokumentartegneseriene fått en markant undersjanger av feministiske biografier.

Streker som bygger hus

Mens arkitektene bruker tegneserier for å utvikle hus i Nasjonalmuseets utstilling Arkitekturstriper, tegner serieskaperen François Schuiten alle tiders arkitektur fra den franske hovedstaden i Revoir Paris.

Løgnen som er løgn

Som manusforfatter for Batman og Batgirl mistet prisbelønte Dylan Horrocks troen på fiksjon. Med muskler fra flere av verdens fremste tegneserieforlag slår serieskaperen fra New Zealand tilbake med Sam Zabel and the Magic Pen.

Default thumbnail

Piketty ekspress

Esben S. Titlands tegneserieversjon av Piketty er kortfattet og snedig, laget for den som heller vil bruke tiden på å bekjempe ulikhet enn å lese om den.

Spanske seriers samvittighet

Spanske tegneserier har fått sin Maus med Paco Rocas tegneserieroman Los surcos del azar, om spanske republikanersoldater som i eksil etter borgerkrigen kjempet mot fascismen med de frie franske styrkene. Valencia-tegneren topper en bølge tegneserieromaner med en realistisk vending.

Fabrikkene som forsvant

Baru er arbeiderklassens og innvandrernes forteller i tegneseriene, og den mest prisbelønte av alle franske serieskapere. Han vil gi arbeiderne verdighet ved å gjøre dem til hovedpersoner. Samtidig tegner han portrettet av Europas avindustrialisering.

1 2 3 5