Tegneserie

Etter opprørets håp

Av /

To reportasjebøker fra Ukraina og Syria beskriver fra gateplan splittelse og krig etter forhåpningsfulle opprør. Bøkene peker ikke på løsninger, men sier mye om drivkreftene bak de internasjonale brennpunktene.

CIA-agentens superhelter

Av /

Han har latt Batman framstå som ateist, og plager andre superhelter med falske familier og angst for å ikke innfri farsrollen. Den tidligere CIA-agenten Tom King skaper superheltmagi ved å gjøre sjangeren mer menneskelig.

Berlin, en by i blekk

Av /

Et drama fra Weimartiden var en av fjorårets beste tegneserier. Flere nye tegneseriebøker tar for seg skyldfølelse etter nazismen, behandling av flyktninger og kulturell identitet i dagens Tyskland.

Det var en gang i Amerika

Av /

Nick Drnasos Sabrina er den første tegneserien nominert til Bookerprisen. Nominasjonen splitter både litteraturmiljøet og tegneserienes kadre, men det moralske samtidsdramaet om Trumps USA bør vinne prisen.

Bortenfor Bollywood

Av /

Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.

Damenes duell

Av /

To nye tegneserier beskriver kvinnekampens historie på vidt forskjellige måter. Marta Breen og Jenny Jordahl forteller lett og ledig kvinnebevegelsens historie, mens franske Pénélope Bagieu portretterer rebelske kvinner i en fargerik historisk og geografisk sammensetning. Hvem overbeviser mest?

Sommer uten sladd

Av /

Amerikanske tegneserier for barn og unge gjør internasjonal suksess, samtidig som de fjernes fra hyllene i hjemlandet. Den sommeren, en av de fineste oversatte tegneserieromanene i fjor, er den som angripes mest.

Tegnerens troverdighet

Av /

Med en rekke serier som kretser rundt krigs- og revolusjonsåret 1917 er Kristian Krohg-Sørensen blitt norske tegneseriers fremste historiker. Han tegner revolusjonens St. Petersburg med troverdighet, men bybildene fra det gamle Oslo overbeviser enda mer.

På randen av Russland

Av /

Det siste årets debatt om marginaliserte gruppers mistro mot den politiske eliten er gyldig også for det russiske samfunnet. Fire tegneseriebøker vil avdekke oversette sider ved Russland og Sovjetunionen.

Kvinnehistorie i tidsklemmen

Av /

Aasta Hansteen, Amalie Skram, Betzy Kjelsberg, Grete Waitz, Margaret Sanger og Louise Michel. I en erklært reaksjon mot historieskrivingens usynliggjøring av kvinner har dokumentartegneseriene fått en markant undersjanger av feministiske biografier.

Streker som bygger hus

Av /

Mens arkitektene bruker tegneserier for å utvikle hus i Nasjonalmuseets utstilling Arkitekturstriper, tegner serieskaperen François Schuiten alle tiders arkitektur fra den franske hovedstaden i Revoir Paris.

Løgnen som er løgn

Av /

Som manusforfatter for Batman og Batgirl mistet prisbelønte Dylan Horrocks troen på fiksjon. Med muskler fra flere av verdens fremste tegneserieforlag slår serieskaperen fra New Zealand tilbake med Sam Zabel and the Magic Pen.

Piketty ekspress

Av /

Esben S. Titlands tegneserieversjon av Piketty er kortfattet og snedig, laget for den som heller vil bruke tiden på å bekjempe ulikhet enn å lese om den.

Spanske seriers samvittighet

Av /

Spanske tegneserier har fått sin Maus med Paco Rocas tegneserieroman Los surcos del azar, om spanske republikanersoldater som i eksil etter borgerkrigen kjempet mot fascismen med de frie franske styrkene. Valencia-tegneren topper en bølge tegneserieromaner med en realistisk vending.

Fabrikkene som forsvant

Av /

Baru er arbeiderklassens og innvandrernes forteller i tegneseriene, og den mest prisbelønte av alle franske serieskapere. Han vil gi arbeiderne verdighet ved å gjøre dem til hovedpersoner. Samtidig tegner han portrettet av Europas avindustrialisering.

Ulli Lust og tegneseriemanifestet

Av /

Målt etter antall utgivelser i Tyskland, er det nå flere tyske tegneserieskapere som oversettes og utgis i andre land enn tyske forfattere. Oppsvinget er mindre knyttet til Berlinmurens fall og gjenforeningen enn et uttrykk for internasjonale strømninger. Sentralt her er Ulli Lust, en av tegneserieverdenens stjerner.

På vegne av venner

Av /

Franske tegneserier har gjennomgått et paradigmeskifte. Fra litteraturbaserte verdikriterier til normer fra billedkunsten. Toneangivende Emmanuel Guibert overskrider tegneseriens tradisjonelle uttrykk med hybrid av foto og tegning.

1 2 3 5
0 kr 0
Gå til Toppen