I sentrum av Gori i Georgia troner fortsatt en gigantisk statue av Josef Stalin, som ble født i her. Noen hundre meter unna har 46 år gamle Nana Beruasjvili og hennes to barn søkt ly i et tidligere klasserom på en barneskole. Der holder de til sammen med fire andre familier som har måttet flykte fra hjemmene sine. Nana Beruasjvilis landsby Eredvi ligger bare én mil unna, i Sør-Ossetia, like ved den sørossetiske hovedstaden Tskhinvali. To dager etter at kampene startet i august 2008, måtte hun flykte. Nå kan hun ikke reise hjem igjen. Huset hennes er ødelagt. «Osseterne sier jeg må skaffe meg russisk pass hvis jeg vil dra tilbake. Men ingen i landsbyen vil godta det. Vi er georgiere!» sier hun.
Nana Beruasjvili føler likevel ikke noe hat mot osseterne. Det gode forholdet hun har hatt til innbyggerne i nabolandsbyene vitner om det. Siste gang hun var i Tskhinvali var 5. august 2008, to dager før krigen brøt ut. Der solgte hun salat og tomater på markedet før hun gjorde noen innkjøp og tok bussen tilbake til Eredvi. Selv om landsbyen hennes var kontrollert av georgisk politi og Eredvi er omgitt av ossetiske landsbyer, var situasjonen rolig helt til den skjebnesvangre dagen på sensommeren i fjor. På tross av alt hun har vært igjennom, forsikrer Nana Beruasjvili oss om at osseterne er «bra folk» som bare har ett ønske: fred og sikkerhet. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
