Slik vinner Kina kampen om strategiske metaller

Vi hadde heller forventet det skulle skje i de åpne gruvene i Indre Mongolia eller i de dype gruvene under bushen i Australia. Men det var midt i tåken i Øst-Kinahavet at problemstillingen med de sjeldne jordartene dukket opp igjen. 7. september 2010 ble en kinesisk tråler som dristet seg til å fiske i japansk territorialfarvann, omringet av kystvaktskip. Tråleren forsøkte å flykte og kjørte på et japansk militærskip. Mannskapet ble arrestert. Hendelsen fant sted i nærheten av øygruppa Senkaku (Diàoyútái på kinesisk). Disse åtte nesten folketomme øyene 170 kilometer nordøst for Taiwan tilhører Japan, men Kina har gjort krav på dem siden 1970-tallet. Kravene som tidligere ble framsatt i en formell tone, er nå blitt bitrere, noe som gjenspeiler den gradvise utjevningen av styrkeforholdene i regionen med et Kina på vei opp og et Japan på defensiven.

Den diplomatiske eskaleringen etter kollisjonen 7. september, viser hvilke pressmidler kineserne er villige til å ta i bruk i et område som er strategisk viktig for dem. Fengslingen av kapteinen på den kinesiske båten, som ble forlenget av en japansk domstol 19. september, ledet den kinesiske utenriksministeren til å true med at «hvis Japan fortsetter med denne ukloke holdningen, vil landet smake sin egen medisin.» Fra Beijing til Shanghai fant det sted mange, både arrangerte og spontane, «patriotiske» protester og flaggbrenning. «Egen medisin» fikk først full mening 20. september, i form av full stopp i den kinesiske eksporten av sjeldne jordarter til Japan. Boikotten var ikke offisiell, men i Hongkong, Tokyo og London stadfestet råvaremeglerne kjensgjerningen: Leveringene var forsinket, det vil si blokkert. Virkningen var spektakulær. (…)