Atlantropa, en fantastisk dårlig idé

Med monokkel på høyre øye, stiv dress og en arrogant holdning ser Herman Sörgel ikke ut som en klovn på portrettene. Like fullt forbindes navnet til denne tyske ekspresjonistiske arkitekten fortsatt med en av de mest avsindige geopolitiske kraftutopiene i det 20. århundret. Ideen han presenterte på slutten av 1920-tallet, gikk ut på å tørrlegge deler av Middelhavet med gigantiske demninger i Gibraltarstredet og Bosporos, samt ved Sicilia og Nilens munning. Slik ville Sörgel forene Europa og det koloniserte Afrika i én geografisk og politisk enhet kalt Atlantropa.

Arkitekten fikk ideen da han i 1927 leste en geografibok hvor Middelhavet ble beskrevet som et fordampningshav: Hvis Gibraltarstredet ble blokkert, slik det har blitt ved tidligere tektoniske hendelser, ville ikke vanntilførselen fra elvene være tilstrekkelig til å kompensere for fordampningen, og havnivået ville synke raskt. «Menneskene trenger bare fullføre jobben i naturens ånd», forklarer Sörgel i boka Atlantropa (1932), hvor han presenterte prosjektet for verden. I mangel av en naturkatastrofe som kunne forene Afrika og Europa, ville Sörgel bygge en demning. Med en årlig fordampning på én meter ville Middelhavet innen ett århundre eller to bli delt i ett basseng i vest, med et havnivå hundre meter lavere enn Atlanterhavet, og ett basseng øst for Sicilia som ville være ytterligere hundre meter lavere. (…)