Default thumbnail

Avviklingen av et samfunn

Så snart Den tyske demokratiske republikk (DDR) var innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland (DBR), forsvant ikke bare landets institusjoner og økonomi, men også forlag, kinoer, tv-kanaler, radiostasjoner, artister og navn på gater og offentlige bygg i løpet av få år. Tidligere statskontrollerte aviser og magasiner ble privatisert og kjøpt opp av vesttyske forlag. Også utdanningssystemet, gratis

Default thumbnail

Gammel gjeld og store overskudd

I DDR tilhørte alle selskaper staten og betalte eventuelle overskudd til den. Når staten tilførte kapital til et selskap, ble det som regel bokført som lån fra bankregnskapene. Under gjenforeningen besluttet de vesttyske byråkratene å omgjøre disse nedtegnelsene til reell gjeld som de allerede blodfattige selskapene måtte betale tilbake til bankene. Da DDR-bankene ble privatisert

Klassekamp i Frankrike

President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.

/

Folket velger, kapitalen bestemmer

Handlekraftige stater reddet bankene i 2008 på bekostning av vanlige borgere. Sjokkbølgen etter finanskrisen og de dårlige løsningene har brakt det liberale demokratiet mot kanten av stupet i en oppkonstruert konflikt mellom liberalisme og populisme.

Alt gikk så bra

Å bruke persondata til skjult overtalelse er nettmarkedsføringens grunnprinsipp og ble et verktøy i kampen om velgerne.

Det hellige tysk-økonomiske riket

Spliden mellom øst og vest i EU dreier seg ikke bare om liberale demokratier og autoritære regjeringer. Den gjenspeiler også de vestlige stormaktenes økonomiske dominans over de tidligere østblokklandene.

Default thumbnail

Automatisert sensur

Googles nye algoritme baserer seg på at de store mediene er troverdige mens de alternative er mistenkelige. Dermed forsvinner mye av den beste, mest presise og uavhengige journalistikken fra Google-søkene.

Mai 68 i revers

På begge sider av Atlanteren tvinger konservative og nasjonalistiske ledere tilhengerne av EU og et åpent samfunn på defensiven. I midten står Tyskland.

Default thumbnail

Nye guder og gamle triks

Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser. «Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon Valley» er overskriften på en

Default thumbnail

Dritthandel

Like sikkert som kompassnålen peker mot nord angir søppelets ferd maktforholdene i verden: De fattige tar imot avfallet til de rike. Internasjonal handel er intet unntak. USA kjøper mobiltelefoner og billig arbeidskraft fra Kina og sender tilbake pakker med krøllet emballasje, komprimerte plastflasker, papp og skrapjern. Disse biproduktene av forbruksvarene blir sendt for å resirkuleres

Det private er politisk

Hver profil, hver «liker», hver tweet, hvert søk, hvert klikk heller en dråpe av salgbar informasjon ned i havet av nedkjølte servere som Amazon, Google og Microsoft har installert på hvert kontinent. Men persondataene kan få en annen skjebne.

Barbarene blant oss

Frihetens hjemland har erklært krig mot barbariet. Mot et rike langt, langt unna som angriper Frankrike og ikke viser noen nåde mot sivile, som dreper barn og voldtar jentunger. «Vi er i krig!» Med folkets støtte utbasunerer lederne at de vil knuse fienden. Folk jubler. Og mens soldatene slåss, engasjerer de sivile seg: Skjuler ikke

EUs tyske jernbur

Til forskjell fra i resten av Vest-Europa skjedde Tysklands gjenoppbygging etter krigen på liberalistiske snarere enn sosialdemokratiske fundamenter. Denne særegne nyliberalismen, kalt ordoliberalisme, la siden rammene for EUs økonomiske politikk og ligger til grunn for spliden som i dag truer med å rive unionen i fillebiter.

Default thumbnail

Vær frie, det er en ordre!

Etter attentatene i Paris har franske medier insistert på å dele befolkningen i «Charlie» eller «ikke Charlie». Nåde dem som stiller det ubehagelige spørsmålet om en dobbeltmoralsk ytringsfrihet.

Roboter spiller ikke Mozart

Produktivitetsvekst er ikke utelukkende et gode. Når produktiviteten øker i industrien, blir menneskelig arbeidskraft dyrere, så dyrt at vi ikke lenger har råd til uunnværlige samfunns­tjenester.

Default thumbnail

Foucault, staten og de gode fattige

Et redskap for samfunnsendring eller for opprettholdelse av den rådende orden? Den politiske økonomiens verktøy er ofte tveeggede. Man nasjonaliserer i det ene øyeblikket for å gi rikdom tilbake til fellesskapet, i den andre for å sosialisere tap. Skatt raner eller omfordeler, alt etter om målet er de fattige eller de rike. Det samme gjelder for samfunnslønn: De ulike forslagene vil enten verne folk fra markedets regler eller sperre dem inne i markedet.

Default thumbnail

Kina går i land

Ulikeverdige avtaler i Pireus. Kinesernes overtakelse av to tredjedeler av havnedriften i Pireus gleder greske redere og EU-kommisjonen. Det gir dystre utsikter for framtiden.

Default thumbnail

Hvor ble det av kritikken?

Det rådende økonomiske systemets herjinger skaper både stadig større protester i folket og flere lærde analyser. Men ingen helhetlig teori forbinder lenger disse to elementene i et større politisk prosjekt. De samfunnskritiske intellektuelle som Frankrike en gang var så kjent for, har imidlertid ikke forsvunnet. De er fanget innenfor universitetenes strenge institusjonelle grenser.