Historie

Barbarene blant oss

Frihetens hjemland har erklært krig mot barbariet. Mot et rike langt, langt unna som angriper Frankrike og ikke viser noen nåde mot sivile, som dreper barn og voldtar jentunger. «Vi er i krig!» Med folkets støtte utbasunerer lederne at de vil knuse fienden. Folk jubler. Og mens soldatene slåss, engasjerer de sivile seg: Skjuler ikke…

I 1936 grunnla den tidligere kommunistlederen og metallarbeideren Jacques Doriot Det franske folkeparti (PPF). Partiet skulle kjempe mot både kommunismen og kapitalismen, både Stalin og Hitler, men endte opp som forsvarer av den tyske okkupasjonsmakten.

Heller historien mot høyre?

På tross av finanskrisen og stadig mer skepsis mot nyliberalismen, har ikke venstresiden fått større oppslutning i vestlige land. Årsaken er at moderniteten kulturelt sett gir forrang til høyresiden, mener den italienske filosofen Simone Raffaele.

En hyllest til hånlatteren

Høsten 1999 tok Günter Grass imot Pierre Bourdieu i sitt hus i Lübeck. Den tyske forfatteren og den franske sosiologen gikk gjennom samtidens sosiale og intellektuelle tilstand. Med dystre miner.…

Den uuttalte sannheten om Holocaust

Auschwitz og GULag har blitt stående igjen som selve symbolene på de moderne massedrapenes ondskap. Dette har medført at de sentrale aspektene i massemordpolitikkene som drepte tolv millioner mennesker i et bestemt område av Europa mellom 1933 og 1945, har havnet i skyggen.

Et nytt blikk på slavehandelen

Handel med Afrikas menn og kvinner er dokumentert siden oldtiden. Den begynte lenge før de moderne europeerne ankom kysten av Afrika. Men kolonitidens slavehandel skilte seg ut med sin framherskende rasetenkning, og de enorme innvirkningene den fikk på befolkningen i Afrika. Mellom 1780- og 1820-tallet ble nærmere hundre tusen afrikanere fraktet bort fra kontinentet hvert år. Selv om slavehandelen i seg selv ikke ga stor avkastning, var den en sentral bestanddel i de europeiske kolonimaktenes verdensherredømme.

Oktoberrevolusjonens fall

Hvordan skal man forstå rekkevidden av den russiske revolusjonen i 1917? 90 år etter er det fortsatt mange aspekter som gjenstår å belyse. Revolusjonen var et svar på et voksende kaos og på utsikten til at Russland kunne forsvinne som nasjonalstat. Det fantes ingen reell statsmakt. Den provisoriske regjeringen som ble innsatt etter tsarens fall i februar 1917, var bare staffasje. Bolsjevikene vant, men det seirende partiet satt til å begynne bare ved makten i navnet. Det revolusjonære partiet ble raskt omformet til en klasse av administratorer. Med Stalin forsvinner revolusjonens ånd, i hans stadige kamp mot den revolusjonære fortiden, i hans kamp for en sjåvinistisk, storrussisk Sovjetunion. Én ting kan man slå fast om Sovjetunionen ? sosialistisk var den ikke. Men det var de som ledet oktoberrevolusjonen. Ideene de trodde på er i dag like livskraftige som den gang.

Verdenskrigens ukjente helter

Belgias betydning under 2. verdenskrig er uløselig knyttet til Kongo. Nærmere 85 prosent av ressursene den belgiske regjeringens disponerte under krigen kom fra landets kronkoloni. Mens kongolesiske soldater kjempet for å bevare Belgias økonomiske og industrielle interesser, slo kolonimakten hardt ned på protester fra lokalbefolkningene. I dag er Kongos bidrag til de alliertes seier fremdeles ukjent for de fleste.

Den historiske demoniseringen av Islam

Det britiske imperiets eskapader i Østen har flere klare og skremmende paralleller med dagens krigføring i Østen. Mot slutten av 1700-tallet kom en ny gruppe konservative til makten i Storbritannia, som var fast bestemt på å utvide imperiet gjennom militærmakt og demonisering av islam. For 150 år siden ble det britiske imperiet også utfordret av det største og blodigste antikoloniale opprøret på 1800-tallet. Det britiske imperiets nådeløse framferd førte til en radikalisering av islam, som senere skapte Taliban. 11. mai 1857 rettet de indiske leiesoldatene i Ostindiakompaniet geværmunningene mot sin arbeidsgiver. Senere sluttet sivilbefolkningen seg til opprøret. Opprøret ble brutalt slått ned. Vesten har gjenopptatt sine gamle maktspill og de intellektuelle holdningene som argumenterer for disse handlingene er fremdeles intakte. Er historien i ferd med å gjenta seg?

Når Wehrmacht og Den røde arme sidestilles

Nasjonalismen er på frammarsj i Øst-Europa. I de tidligere sovjetstatene er historien blitt gjenstand for en heftig idédebatt. Sterke nasjonalistiske krefter tilknyttet flere av de nye regimene jobber iherdig med å legitimere landenes samarbeid med nazistene. Og nasjonalistenes deltagelsen folkemordet på jødene nedtones. Historieomskrivning er blitt et viktig virkemiddel for de nye politiske elitene. «Oransjerevolusjonen» har blitt avløst av nye og skremmende politiske bevegelser. Le Monde diplomatiques spesialutsending har besøkt Kiev.

Den atlantiske slavehandelen

Livet til de afrikanske slavene i sukkerplantasjekoloniene var «ubehagelig, brutalt og kort». I 1650 ankom over 7000 slaver i året – jevnt fordelt blant de portugisiske, britiske, franske og spanske besittelsene. Det uhyggelige toppunktet kom i siste halvdel av 1700-tallet, da mellom 60 og 80 000 afrikanske slaver ankom de amerikanske kontinentene hvert år.

Jurist, filosof og nazist

Carl Schmitts tanker har de siste femten årene tydelig hatt innflytelse på dagens politiske og intellektuelle debatt. Han forkastet separasjonen mellom rettsvitenskap og politikk. Loven er heller en konkret vilje, et påbud og et uttrykk for myndighet. Schmitt var både motstander av reformasjonen, romantikken, revolusjonen og marxismen.

Glemte minner

Den offisielle historien om studentopprøret i Frankrike i mai 1968 har i stor grad bortforklart hendelsene som et ungdomsopprør uten sosial og politisk dybde. Men samarbeidet mellom arbeidere og studenter gjorde denne bevegelsen til en kraftig utfordring av den sosiale orden.