Kategori

Historie

Barbarene blant oss

Av /

Frihetens hjemland har erklært krig mot barbariet. Mot et rike langt, langt unna som angriper Frankrike og ikke viser noen nåde mot sivile, som dreper barn og voldtar jentunger. «Vi er i krig!» Med folkets støtte utbasunerer lederne at de vil knuse fienden. Folk jubler. Og mens soldatene slåss, engasjerer…

Slik ble våre dager talte

Av /

På begynnelsen av 1900-tallet ble amerikanere som søkte livsforsikring rangert etter «skavanker» og «risikofaktorer». Forsikringsselskapenes maniske innsamling av persondata førte til en skummelt gjenkjennelig kvantifisering av enkeltindivider.

Første kvinne legger stemmeseddelen i urnen ved det norske kommunevalget i 1910. Foto: Ukjent / Oslo Museum.

Forgjengelig demokrati

Av /

Mange mener at allmenn stemmerett er demokratiseringens endepunkt, og at en reversering av prosessen er umulig. Men ferden mot stemmerett har aldri vært en lineær prosess.

Hvordan blir man fascist?

Av /

I 1936 grunnla den tidligere kommunistlederen og metallarbeideren Jacques Doriot Det franske folkeparti (PPF). Partiet skulle kjempe mot både kommunismen og kapitalismen, både Stalin og Hitler, men endte opp som forsvarer av den tyske okkupasjonsmakten.

Pariskommunens bragder

Av /

Endre politikken, skape likestilling, oppfinne nye styringsformer, deltakelse fra folket. I 1871 gjorde pariserne opprør for å gi konkret innhold til disse i dag forslitte slagordene.

Afrikas Che Guevara

Av /

På begynnelsen av 1980-tallet reformerte revolusjonslederen Thomas Sankara, «Afrikas Che», Burkina Faso. Det kostet ham livet.

Heller historien mot høyre?

Av /

På tross av finanskrisen og stadig mer skepsis mot nyliberalismen, har ikke venstresiden fått større oppslutning i vestlige land. Årsaken er at moderniteten kulturelt sett gir forrang til høyresiden, mener den italienske filosofen Simone Raffaele.

En hyllest til hånlatteren

Av /

Høsten 1999 tok Günter Grass imot Pierre Bourdieu i sitt hus i Lübeck. Den tyske forfatteren og den franske sosiologen gikk gjennom samtidens sosiale og intellektuelle tilstand. Med dystre miner. Plutselig ble det liv i dialogen. Bourdieu: «De sier til oss: ’Dere er ikke morsomme’. Men tidsalderen er virkelig ikke…

Den uuttalte sannheten om Holocaust

Av /

Auschwitz og GULag har blitt stående igjen som selve symbolene på de moderne massedrapenes ondskap. Dette har medført at de sentrale aspektene i massemordpolitikkene som drepte tolv millioner mennesker i et bestemt område av Europa mellom 1933 og 1945, har havnet i skyggen.

Et nytt blikk på slavehandelen

Av og /

Handel med Afrikas menn og kvinner er dokumentert siden oldtiden. Den begynte lenge før de moderne europeerne ankom kysten av Afrika. Men kolonitidens slavehandel skilte seg ut med sin framherskende rasetenkning, og de enorme innvirkningene den fikk på befolkningen i Afrika. Mellom 1780- og 1820-tallet ble nærmere hundre tusen afrikanere fraktet bort fra kontinentet hvert år. Selv om slavehandelen i seg selv ikke ga stor avkastning, var den en sentral bestanddel i de europeiske kolonimaktenes verdensherredømme.

Oktoberrevolusjonens fall

Av og /

Hvordan skal man forstå rekkevidden av den russiske revolusjonen i 1917? 90 år etter er det fortsatt mange aspekter som gjenstår å belyse. Revolusjonen var et svar på et voksende kaos og på utsikten til at Russland kunne forsvinne som nasjonalstat. Det fantes ingen reell statsmakt. Den provisoriske regjeringen som ble innsatt etter tsarens fall i februar 1917, var bare staffasje. Bolsjevikene vant, men det seirende partiet satt til å begynne bare ved makten i navnet. Det revolusjonære partiet ble raskt omformet til en klasse av administratorer. Med Stalin forsvinner revolusjonens ånd, i hans stadige kamp mot den revolusjonære fortiden, i hans kamp for en sjåvinistisk, storrussisk Sovjetunion. Én ting kan man slå fast om Sovjetunionen ? sosialistisk var den ikke. Men det var de som ledet oktoberrevolusjonen. Ideene de trodde på er i dag like livskraftige som den gang.

Verdenskrigens ukjente helter

Av og /

Belgias betydning under 2. verdenskrig er uløselig knyttet til Kongo. Nærmere 85 prosent av ressursene den belgiske regjeringens disponerte under krigen kom fra landets kronkoloni. Mens kongolesiske soldater kjempet for å bevare Belgias økonomiske og industrielle interesser, slo kolonimakten hardt ned på protester fra lokalbefolkningene. I dag er Kongos bidrag til de alliertes seier fremdeles ukjent for de fleste.

Den historiske demoniseringen av Islam

Av og /

Det britiske imperiets eskapader i Østen har flere klare og skremmende paralleller med dagens krigføring i Østen. Mot slutten av 1700-tallet kom en ny gruppe konservative til makten i Storbritannia, som var fast bestemt på å utvide imperiet gjennom militærmakt og demonisering av islam. For 150 år siden ble det britiske imperiet også utfordret av det største og blodigste antikoloniale opprøret på 1800-tallet. Det britiske imperiets nådeløse framferd førte til en radikalisering av islam, som senere skapte Taliban. 11. mai 1857 rettet de indiske leiesoldatene i Ostindiakompaniet geværmunningene mot sin arbeidsgiver. Senere sluttet sivilbefolkningen seg til opprøret. Opprøret ble brutalt slått ned. Vesten har gjenopptatt sine gamle maktspill og de intellektuelle holdningene som argumenterer for disse handlingene er fremdeles intakte. Er historien i ferd med å gjenta seg?

Når Wehrmacht og Den røde arme sidestilles

Av /

Nasjonalismen er på frammarsj i Øst-Europa. I de tidligere sovjetstatene er historien blitt gjenstand for en heftig idédebatt. Sterke nasjonalistiske krefter tilknyttet flere av de nye regimene jobber iherdig med å legitimere landenes samarbeid med nazistene. Og nasjonalistenes deltagelsen folkemordet på jødene nedtones. Historieomskrivning er blitt et viktig virkemiddel for de nye politiske elitene. «Oransjerevolusjonen» har blitt avløst av nye og skremmende politiske bevegelser. Le Monde diplomatiques spesialutsending har besøkt Kiev.

Ødeleggelsen av Guernica

Av og /

Historiens første forsøk på å utslette en hel by skjedde i det borgerkrigsrammede Spania for 70 år siden: Den baskiske småbyen Guernica ble lagt i ruiner av en massiv bombestorm. Av fem hundre bygninger ble fire hundre jevnet med jorden. Mer enn tusen av byens seks tusen innbygger ble drept.

Den atlantiske slavehandelen

Av /

Livet til de afrikanske slavene i sukkerplantasjekoloniene var «ubehagelig, brutalt og kort». I 1650 ankom over 7000 slaver i året - jevnt fordelt blant de portugisiske, britiske, franske og spanske besittelsene. Det uhyggelige toppunktet kom i siste halvdel av 1700-tallet, da mellom 60 og 80 000 afrikanske slaver ankom de amerikanske kontinentene hvert år.

0 kr 0
Gå til Toppen