Likestilling i pengepolitikken

Etter andre verdenskrig var flere av sentralbankene i østblokklandene ledet av kvinner. Nå har også mange liberale økonomier fått kvinnelige sentralbanksjefer. Vil feminiseringen føre til endringer i den økonomiske politikken?

«Den globale finansverdenen er befolket av mannlige kloner», sa ESB-leder Christine Lagarde i 2016. Her fra et møte med Økonomikomiteen i EU-parlamentet (ECON) i Brussel 5. juni 2023. Foto: Alexandros Michailidis, Shutterstock.

Å forvalte et lands valuta var lenge et ansvar forbeholdt menn. Lederne for de institusjonene vi i dag kaller sentralbanker – som ikke bare utsteder penger, men i siste instans sørger for finansieringen til hele banksystemet og ikke minst statene selv – har lenge framstilt seg som de viseste av de vise menn. Økonomifaget har også i lang tid ment at lederne i sentralbankene bør være mer «konservative» enn sine samtidige i synet på prisstabilitet og makroøkonomiske forhold.

I århundrer var det utelukkende menn som passet på landenes myntenheter. Det er ikke lenger tilfellet. Men når endret det seg? I en nekrolog i januar 2013 mente avisen Der Standard at det skjedde i Østerrike med Maria Schaumayer: «1. juni 1990 ble hun den første kvinnen i verden til å lede en sentralbank. Hun ble født i Graz 7. oktober 1931 og begynte tidlig å erobre områder som tradisjonelt var forbeholdt menn. I 1956 var hun den første kvinnen som fikk forvalteropplæring i banken Creditanstalt.» (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal