Historien til det 20. århundret viser hvor tette båndene er mellom fysikk og politikk. Det var særlig tilfellet under andre verdenskrig. I USA og Storbritannia overbeviste kvantefysikere sine politiske ledere om å delta i atomkappløpet, av frykt for at Det tredje riket skulle skaffe seg atomvåpen først. Blant dem var forskere som hadde flyktet fra antisemittismen i Nazi-Tyskland og i de andre aksemaktene: ungarske Leo Szilard, Eugene Wigner og Edward Teller, italienske Enrico Fermi og tyske Albert Einstein.
Men Tyskland var ikke i nærheten av å utvikle atomvåpen. Selv om det fortsatt diskuteres i hvilken grad de store navnene som deltok i den tyske atomforskningen på den tiden – som Werner Heisenberg (nobelprisvinner i fysikk i 1932) og Carl Friedrich von Weizsäcker – motsatte seg press fra regjeringen sin, er historikerne i dag enige om at nazistene ikke gjorde noen reell innsats for å skaffe seg atom-våpen. En ubegrunnet frykt brakte dermed menneskeheten inn i en tidsalder der den kan utslette seg selv med atomvåpen. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
