Vi er alle mutanter
Det er nå teknisk mulig å endre det menneskelige genomet på en kontrollert og nøyaktig måte. Hvorfor og for hvem skal vi gjøre det?
Paradoksalt placebo
Alternative behandlingsformer uten dokumentert medisinsk virkning utnytter placeboeffekten med stor suksess. Her har helsemyndighetene noe å lære.
Fra liturgi til kirurgi
Bløff som del av medisinsk behandling er gammelt. Platon drøftet det for over to tusen år siden.
De siste skrittene mot menneskelig seleksjon
De genetiske verktøy vi har i dag åpner for at menneskearten kan fjerne seg fra homo sapiens på få generasjoner.
Genredigering
Hvordan endre et bestemt gen i det enorme DNA-molekylet? Med molekylærverktøy kalt nukleaser som gjenkjenner den bestemte sekvensen og klipper de to DNA-strengene på riktig sted. Metoden ble mulig for over tretti år siden med oppdagelsen av meganukleaser i gjærsopper, og senere med framstillingen av kunstige nukleaser kalt «zinc-fingre» på midten av 1990-tallet, og siden 2010 med avledede bakterie-aktivatorer. Bakterienukleaser kalt Cas (akronym for «Crisp-associated») har de siste årene gjort «redigeringen» langt lettere. Crispr er et akronym for det gåtefulle Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats – «Klynger med korte palindromiske gjentakelser med regelmessige avstander» – noe som kanskje høres mer ut som et litterært eksperiment à la Georges Perec enn molekylærgenetikk. Disse nukleasene blir enten injisert i levende celler eller, mer vanlig, syntetisert av disse cellene etter å ha gitt de midlertidig de nødvendige genene. Når DNA-molekylet er klippet på det ønskede stedet, kan man velge hvilken type reparasjon man ønsker. For eksempel inaktivere et skadelig gen ved å la sammenspleisingen skje av seg selv. Eller reaktivere et defekt gen, ved å gi cellene et DNA-segment med den riktige sekvensen. Eller modifisere funksjonen eller produktet av et gen ved å gi DNA-segmenter laget for formålet. Mulighetene er uendelige. Før man bruker de genetisk modifiserte cellene, forsikrer man seg med en resekvensering av hele genomet (eller lignende prosedyrer) om at den ønskede modifiseringen er til stede og at ingen andre uønskede endringer har skjedd. Jacques Testart er biolog, forskningsdirektør emeritus ved Institut national de la santé et de la recherche médicale (Inserm).
Tigerspranget og den vitenskapelige sannhet
Er vitenskapelige teorier en type overbevisninger på linje med mange andre? Er vitenskapelig sannhet relativ eller beskriver den virkeligheten? Disse spørsmålene er blitt sentrale når vitenskapene stadig oftere brukes til å legitimere politiske beslutninger.
Hjernen er ikke alene
Hjerneforskere, offentlige myndigheter og investorer håper at forbryterens personlighet, elevens vansker og økonomiske aktørers beslutninger snart kan avleses på en hjerneskanner. Vi er ille ute om vi begynner å tro at hjernen bare er biologi.
Placeboeffekten
Til tross for at internasjonale retningslinjer for medisinske forsøk anbefaler at nye legemidler prøves mot den beste tilgjengelige medisinen, åpnes det i mange tilfeller for forsøk med placebo. Til slutt trenger ikke nye legemidler å bevise annet enn at de er bedre enn ingenting.
Medisinsk forskning uten patenter
WHO foreslår ny internasjonal avtale for å tøyle en grådig legemiddelindustri. Forslaget innebærer å gjøre forskningskostnadene uavhengige av prisen på medisinene. Målet er å gjøre gode medisiner tilgjengelige for alle som har behov for det.
Offentlig forskning, private tidsskrift
En forskers arbeid vurderes etter publisering i vitenskapelige tidsskrift. Dette er blitt et svært dyrt system, der mange universitetsbiblioteker betaler flere millioner til private tidsskrift for å få tilgang til offentlig finansiert forskning. Mange forskere ønsker nå en ny publiseringsmodell for å sikre at forskningen blir tilgjengelig for alle.
Tre hypoteser om Big Bang
I partikkelakseleratoren i CERN leter man etter den mystiske «gudspartikkelen», Higgs-bosonet, som kan forklare universets egenskaper. Jakten på det uendelig lille gir løfter om en forklaring på det største av alt, selve kosmosets opprinnelse.
Ingen rolig ferd mot sannhet
Vitenskapen presenteres som om den rolig har strømmet fram fra en kilde, der hver forsker har støttet seg til tidligere teorier for å utvikle sine egne. Denne forestillingen om en lineær strøm som leder naturlig til sannheten legges nå i ruiner av andre forskere.
Banalisering av vitenskapelig kunnskap?
Det blitt investert milliarder i forskning på det menneskelige genom. Og nå vil næringslivet ha sin del av kaka. Blant annet har Google gått inn med flere milliarder i selskap som tilbyr individuell gentester via internett. Selskapene hevder de tilbyr sykdomsforebygging. Men på nettsidene tilbyr de en mengde tjenester som å sammenligne sitt DNA med kjendiser og delta i sosiale nettverk basert på genetisk likhet. Er kommersialisering ensbetydende med banalisering?
Haikerens guide til pluriverset
Hvordan vil medieframtiden vil se ut? Hvem har plass her og hvem vil bli ekskludert? Spørsmålet om internetts framtid var en gang et internt stridstema. Det var før folket erobret nettet. I dag dreier debatten som om hvordan nett vil forandre de sosiale mønstrene, og ikke minst individet selv. Vil enkeltmennesket foran skjermen fortrenge fellesskap og oppsmuldre offentligheten? Le Monde diplomatique presenterer her syv teser om den digitale framtiden. En ting er sikkert: Ingen veier fører tilbake til den gamle verdensorden. Framtiden er ikke nytt et univers, men et plurivers.
Fremskrittets mystikk
Alle maktinstitusjoner søker enten å fornekte eller å utnytte vitenskapen
Tankens kontrol med maskinen
Teknologiske gennembrud indenfor hjerneforskning har gjort det muligt at udføre aktive handlinger alene ved tankens kraft. Men da megen hjerneforskning på området er finansieret af militære instanser, er perspektiverne i disse fremskridt uoverskuelige.
Ny historisk fase for menneskeheden
At forene menneskehedens behov indbyrdes bliver en større udfordring end at få menneskehedens og jordens behov forenet.