Default thumbnail

Genredigering

Hvordan endre et bestemt gen i det enorme DNA-molekylet? Med molekylærverktøy kalt nukleaser som gjenkjenner den bestemte sekvensen og klipper de to DNA-strengene på riktig sted. Metoden ble mulig for over tretti år siden med oppdagelsen av meganukleaser i gjærsopper, og senere med framstillingen av kunstige nukleaser kalt «zinc-fingre» på midten av 1990-tallet, og siden

Default thumbnail

Tigerspranget og den vitenskapelige sannhet

Er vitenskapelige teorier en type overbevisninger på linje med mange andre? Er vitenskapelig sannhet relativ eller beskriver den virkeligheten? Disse spørsmålene er blitt sentrale når vitenskapene stadig oftere brukes til å legitimere politiske beslutninger.

Default thumbnail

Placeboeffekten

Til tross for at internasjonale retningslinjer for medisinske forsøk anbefaler at nye legemidler prøves mot den beste tilgjengelige medisinen, åpnes det i mange tilfeller for forsøk med placebo. Til slutt trenger ikke nye legemidler å bevise annet enn at de er bedre enn ingenting.

Default thumbnail

Medisinsk forskning uten patenter

WHO foreslår ny internasjonal avtale for å tøyle en grådig legemiddelindustri. Forslaget innebærer å gjøre forskningskostnadene uavhengige av prisen på medisinene. Målet er å gjøre gode medisiner tilgjengelige for alle som har behov for det.

Default thumbnail

Offentlig forskning, private tidsskrift

En forskers arbeid vurderes etter publisering i vitenskapelige tidsskrift. Dette er blitt et svært dyrt system, der mange universitetsbiblioteker betaler flere millioner til private tidsskrift for å få tilgang til offentlig finansiert forskning. Mange forskere ønsker nå en ny publiseringsmodell for å sikre at forskningen blir tilgjengelig for alle.

Default thumbnail

Tre hypoteser om Big Bang

I partikkelakseleratoren i CERN leter man etter den mystiske «gudspartikkelen», Higgs-bosonet, som kan forklare universets egenskaper. Jakten på det uendelig lille gir løfter om en forklaring på det største av alt, selve kosmosets opprinnelse.

Default thumbnail

Banalisering av vitenskapelig kunnskap?

Det blitt investert milliarder i forskning på det menneskelige genom. Og nå vil næringslivet ha sin del av kaka. Blant annet har Google gått inn med flere milliarder i selskap som tilbyr individuell gentester via internett. Selskapene hevder de tilbyr sykdomsforebygging. Men på nettsidene tilbyr de en mengde tjenester som å sammenligne sitt DNA med kjendiser og delta i sosiale nettverk basert på genetisk likhet. Er kommersialisering ensbetydende med banalisering?

Default thumbnail

Haikerens guide til pluriverset

Hvordan vil medieframtiden vil se ut? Hvem har plass her og hvem vil bli ekskludert? Spørsmålet om internetts framtid var en gang et internt stridstema. Det var før folket erobret nettet. I dag dreier debatten som om hvordan nett vil forandre de sosiale mønstrene, og ikke minst individet selv. Vil enkeltmennesket foran skjermen fortrenge fellesskap og oppsmuldre offentligheten? Le Monde diplomatique presenterer her syv teser om den digitale framtiden. En ting er sikkert: Ingen veier fører tilbake til den gamle verdensorden. Framtiden er ikke nytt et univers, men et plurivers.

Default thumbnail
/

Tankens kontrol med maskinen

Teknologiske gennembrud indenfor hjerneforskning har gjort det muligt at udføre aktive handlinger alene ved tankens kraft. Men da megen hjerneforskning på området er finansieret af militære instanser, er perspektiverne i disse fremskridt uoverskuelige.